Mobberne og offeret

Jeg hater deg

Newt's POV

Neste skoledag, etter 1. time, lette jeg etter Sara. Jeg lette i hvert eneste klasserom, men jeg klarte ikke å finne henne. Jeg spurte en smilende Pia om hun hadde sett Sara. Pia sitt smil falt, og hun begynte å gå fort vekk fra meg. Jeg skulle til å gå etter henne, men da ringte det inn, og jeg gikk tilbake til klasserommet, og så jeg satte jeg meg på plassen min.

Jeg stirret på den tomme pulten ved siden av meg. Jeg lurte på hvorfor Sara ikke kom til skolen i dag. Jeg tenkte "Tenk om noe har skjedd med noe." "Hva om hun bytter skolen pga meg?" "Hva om hun aldri vil snakke med meg?" Jeg ristet meg løs fra disse tankene. Hun var sikkert bare syk. Jeg fortsette å jobbe med Algebra, siden vi hadde matte. Jeg bare hater Algebra. Når kommer vi noensinne til å ha bruke for algebra? Er det vits i det hele tatt, å gjøre matte enda mer komplisert, enn det allerede er?

Jeg hørte at døra til klasserommet gikk opp. Jeg så opp, og så Sara. Hun så tilbake på meg. Jeg så at hun ga en lapp til læreren, men blikket hennes var fortsatt festet til meg. Læreren skrev under på lappen, og mumlet ok og ba henne sette seg. Hun kom gående mot plassen sin, som var ved siden av meg. Jeg ga henne et svakt smil, men hun smilte ikke tilbake. Jeg følte meg dårlig. Hun var tydeligvis, sint på meg.

Da timen var over, pakket Sara tingene sine, og gikk raskt ut av klasserommet. Jeg løpte etter henne og tok henne igjen. Hun sa "Hva er det?" Jeg sa "Jeg vil bare vite hvorfor du løp fra meg i går" Hun ventet litt og så sa hun "Jeg må fortelle deg noe. Jeg vet ikke om du visste det, men jeg liker deg. Veldig mye. Da jeg så deg kysse henne, hadde jeg så lyst å ....." Hun fullførte ikke setningen. Jeg bare sto der sjokkert. Helt i ustand til å si noe.

Sara sa "Jeg vet at dere liker hverandre, så jeg skal ikke ...." Hun fikk ikke fullført setningen, fordi jeg lente meg inntil henne og kysset henne. Hun trakk seg tilbake og sa forvirret "Hva er det du gjør? Du er sammen med Pia. Du kan ikke gjøre dette." "Jeg skal slå opp med henne. Jeg må fortelle deg noe. Jeg liker deg også. Jeg var litt usikker før, men nå er jeg helt sikker." Så gjorde jeg noe sprøtt og gikk ned på kne, og sa "Vil du bli sammen med meg?" Sara lo, og jeg elsket å høre latteren hennes. Hun sa leende "Stå opp idiot. Det er ikke som at vi skal gifte oss. Men ja. Jeg vil være sammen med deg" Jeg ble så glad at jeg sto opp, og klemte henne.

Jeg flyttet meg fra Sara, når jeg hørte noen høye hæler som trampet sint vekk. Å nei! Det var ..............Pia. Det føltes som deja vu. Jeg bare sa til Sara "Sorry Sara. Jeg må snakke med henne". Hun nikket og gikk sin vei. Jeg løpte mot Pia. Jeg tok henne i armen, men før jeg kunne si noe som helst, tok hun hånden sin opp og slo meg hardt i kinnet, og hun sa med sinne i stemmen "Hvordan kunne du gjøre dette mot meg?" Jeg holdt den ene hånden min foran kinnet og sa "Jeg er lei for det. Men jeg kan ikke være sammen med en som deg. Du torturerte en klassekamerat. Du er ikke den jeg trodde du var. Jeg-" Jeg pustet dypt inn og sa "Jeg slår opp" Hun så på meg sjokkert, som om hun ikke kunne tro hva som nettopp hadde skjedd. "Slår du opp med meg? Vet du hva? Du er en drittsekk. Du kommer til å angre" Og med det, gikk hun trampende vekk.

Neste skoledag

Jeg var på vei mot klasserommet, men jeg hørte noen stemmer, som kom fra jentedoen. Jeg lente hodet inntil døren, for å høre hva det handlet om. Ja da. Jeg vet at det var galt. Men jeg var nysgjerrig. Det hørtes ut som Pia, som snakket med .......Sara? Jeg fikk ikke med meg hele samtalen men jeg hørte Pia si "JEG HATER DEG!!!! Du er altfor stygg. Jeg tror at Newt er blind, som ditcher meg for deg. Du er en bitch. Jeg vet ikke hva du gjorde for å få Newt til å like deg, men han er min. Hold deg unna ham, hore. Det lille trikset med hendelsen her var bare en liten forsmak på hva jeg kommer til å gjøre med deg, hvis du nærmer deg ham igjen." 

Jeg gikk raskt til klasserommet, og prøvde å få samtalen ut av hodet mitt. Men jeg klarte det ikke. Da timen var over, sto jeg utenfor klasserommet og ventet på at Pia skulle komme ut. Da hun kom ut, tok jeg henne hardt rundt håndleddet, og dro henne med meg til et hjørne. Hun sa "Hva er det du driver med?" Jeg sa "Jeg hørte alt du sa til Sara" Hun så forvirret ut. "Hva er det du snakker om?" Jeg himlet med øynene og sa "Stopp å lyve. Ikke nekt for det. Jeg hørte hva du sa. Hvordan kunne du si noe sånt? Jeg følte meg faktisk litt skyldig etter at jeg hadde slått opp med deg, men nå... Jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Du er en falsk, bedreviter, som tror at du er bedre enn alle. Men det er du som er bitchen"

___________________________

Tusen takk til dere som fortsatt leser fortellingen min. Jeg ventet nok med at jeg hadde mistet de flere leserne mine, siden jeg ikke hadde postet på en stund. Til dere som fortsatt leser, TUSEN TUSEN TUSEN HJERTELIG TAKK. Jeg hadde helt glemt at jeg fortsatt holdt på å skrive denne fortellingen. Jeg har begynt i 9 klasse, og jeg skal ha mange presentasjoner og prøver de 2 kommende ukene, så jeg kommer ikke til å skrive så mye da. Jeg kommer nok ikke til å poste flere kapitler før jeg får 10 votes, på dette kapittelet. Dere som fortsatt leser fortellingen min, er den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt gidder å skrive denne ferdig.