Det tok år,
Men jeg stod stille gjennom årene,
Vinden fortsatte å blåse,
og vannet fortsatte å stige,
Som et fjell stod jeg stille gjennom floden,
Ut av det blå,
En eksplosjon knuste min sjel,
Rullende ned bakken,
Se solen gå ned for siste gang,
Fra en stor stein,
Knust til biter liggende stille på bakken,
Vinden fortsatte å blåse,
Men som tidligere stod jeg stille,
Ingenting kunne bevege meg,
Fra å være solt til å falle sammen,
Deler av meg må ligge rundt overalt på denne plass,
Å føle regnet prøver å høste minnene,
Fortsatt, smerten ville ikke gå bort,
Over tid,
Helt glemt hvordan det var under en morgen dag,
Se folk smile,
Brennende med ønsker og hensikt,
Hvordan kan det være slik,
At tiden ikke ville helbrede og gi meg noe hensikt?
Helt til den hellige dag,
Du kom ut av mørket med en lykt i din hånd,
Du holdt på en paraply,
og en sekk rundt din midje,
For du har vært og samlet,
Samlet deler av mitt knuste hjerte,
Du viste ikke hvordan,
Men du klarte å fullføre meg.
YOU ARE READING
Livet i Møtet
Poetry"Livet i Møtet" er en norsk diktsamling skrevet av Thomas B. Melhus. Diktene omhandler ofte personlige og upersonlige handlinger, som er reflektert gjennom følelser, logikk og tanker. Det følger ingen tradisjonell form, og det finnes flere forskjell...
