Livet i Møtet

Introduksjon

Hei, kjære du.

Du som våger å titte frem, frem til et lesestoff litt utenom det vanlige, ja, du vil jeg gjerne ønske hjertelig velkommen. For om man først skal by på seg selv, er det viktig å vite at ord, tanker og følelser kommer både fra hjertet, som i sjelen.

Dette er min bok. Dette er min sjel, mine tanker, verdier, både personlige og upersonlige dikt. Muligheten til å komme nærmere meg er nå blitt din mulighet. Hvilken verdi jeg holder for deg har lite å si for min personlige livskvalitet, men glede for at nettopp du ønsker å ta del i hva jeg har klamret meg til, det er noe som trekker på smilebåndet.

Innholdet kan virke til tider dystert, kjærlig, og kanskje til og med litt underlig. Men hvis en skulle måtte forklare det uforklarlige, vil det da holde vann? Er det ikke bedre å tolke på sin egen måte? Eget tempo, tanker, og formidlingsevne? Det er hvert fall noe jeg setter stor vekt, og ikke minst pris på, når det kommer til at du nå skal ta del i mine dikt.

Nettopp det å kunne sette ord på hva man føler, være så oppegående reflektert at det kan spores, og ikke minst plukkes opp. Det å skrive har vært en måte for meg å reflektere over hvem jeg selv er som person, hva jeg har opplevd, og det å få ut sine sterkeste følelser. Derfor, ved å kunne forklare seg gjennom dikt har så åpnet en strøm av følelser som har vekket noe inne i andre individer. Derfor er det ikke umulig at du vil til tider finne deg selv relatert til noe av innholdet som vil dukke opp.

Alltid har jeg tenkt i det jeg skriver, at det er viktig å fange leseren. Om det så handler om å kun lese en linje til, et ord, eller en bokstav, så måtte det være et steg videre enn foruten. Det at du aldri vet hvem som leser har alltid vært i tankene. Om det så måtte være et individ som trenger å føle at de ikke er alene, noen som kan relatere, eller eventuelt noen som bare liker å lese dikt, så har det å fange leseren alltid vært en viktig del av sjarmen og innholdet.

Med disse ord ute av veien, ønsker jeg god lesning, og ikke minst et godt liv, hvor enn det ville føre deg. Som en klok kvinne en gang fortalte meg; "Livet går seg til mens man går den", og ved det kan det tenkes at du aldri vet helt hvor vegen videre vil gå.