Why You????

Del 8

Fy søren håper ikke jeg røpte alt for mye nå. Han nikket og går.

Hva et det jeg har gjort? Jeg fikk en ny sjanse til å fortelle ham sannheten men jeg klarer det bare ikke.

--------------------------------------------------

Jeg bare står der og ser etter ham. Nå håper jeg han kommer seg ut uten å havne i trøbbel. Hva er det egentlig han og trøbbel har til felles egentlig? Når vi var små havnet han aldri i trøbbel, men tiden forandrer vist folk.

Plutselig hører jeg fottrinn i gangen. Å nei de må ikke finne denne gangen. Jeg bruker den til å komme meg ut uten at spesielt Tia vet det, men også de fleste andre.

Jeg lukker fort døren i veggen akkurat i tide til å se Mason komme inn i rommet. Da lukket jeg jo døren til ingen nytte. Mason er den eneste andre enn meg som vet om denne gangen. Jeg så at han kom gjennom her mens jeg snakket med "psykologen" aka Jason.

Mason den den forræderen.

"Hva vil du," spør jeg frekt.

"Snakke med psykologen din. Vi er-" Han stopper opp og må tenke seg litt om før han svarer. "Nære venner."

Jeg nikker, og han bare fortsetter å står der. Den løgnhalsen. Jeg er kanskje ikke værdens beste løgner selv, men jeg har nå klart å holde på en stor hemmelighet.

Vell Tim fant jo ut av den, men han er en av kanskje flere hundre personer jeg har lurt. Egentlig har jeg en mistanke om at en til vet det, men det er ikke lett å vite.

"Veronica, jeg vet du var i treningsstudioet der Jason's gjeng trener," sier han med et sukk.

"Aner ikke hva du snakker om" sier jeg og aviser det han sier.

Inni meg er jeg redd. Hvordan vet han at jeg var der? Vet han hemmeligheten også? Alt jeg vet akkurat nå er at dette ikke ender bra.

"Du er ikke veldig flink til å lyve MADDELEIN MCCANN." Han legger ekstra trykk på Maddelein og McCann.

Å han vet det. Supert. Hvis han vet det, hvor mange andre vet det? Hvis hemmeligheten min er ute kommer jeg til å dø. Da skal jeg synke i jorden, og aldri vise meg igjen.

"Hvordan-" før jeg får snakket ferdig avbryter han meg. "Som jeg sa du kan ikke lyve."

"Hvem andre vet det," spør jeg usikker på om jeg vil vite svaret.

"Jeg vet ikke men fortell Jake at jeg er med i Gjengen til Jason og jeg forteller alle sannheten." Tonen hans er blitt truende, men jeg er ikke redd for ham.

"Er du med i FBI for å beskytte Jason," spør jeg. Han nikker fort.

"Hvor lenge har du vist det?"
Han vet med en gang hva jeg mener.

"Du jeg og broren din har vært venner lenge og du har alltid vært som en søster for meg." Jeg ser bare på ham med et 'du kødder blikk'

"Neida jeg bare tuller med deg, men 'The lucky gun' røpte deg litt. Jeg var med å hjalp ham å plukke den ut," sier han med en lattermild tone.

Plutselig stopper han og ser ned.

"DET er noen andre som vet det," sier jeg og han nikker.

"Hvem da?" Jeg tror jeg vet hvem men jeg må være helt sikker.

"Tim og." Han stopper.

"Jeg vet at Tim vet. Hvem andre?" Spør jeg. Jeg vil ikke vite det. Jeg vil ikke vite det.

"Damon" sier han med ett sukk.

Jeg fryser til. Jeg er sint. Sint på Mason. Sint på Jason. Sint på alle i hele verden. Men mest av alt er jeg sint på Damon.

Jeg begynner og kaste ting i gulvet og velte møbler helt til Mason kommer til sans og samling igjen. Han havnet i sjokk når han så at de blå linsene jeg bruker for å dekke de brune øynene spratt ut og øynene mine ble helt svarte. Det med øynene ligger til familien og ja linsene spratt ut. Jeg tuller ikke, de har gjort det før.

Mason griper tak i meg å holder meg fast.

"Vil du at alle skal vite hvem du er. Ro deg ned." Hvisker/hveser han inn i øret mitt.

Jeg blir rolig med en gang. Jeg løper bort til speilet i rommet og tar i noen nye blå linser.

"Det gikk for å roe deg ned. Som regel når sånt skjer med Jason må vi ta ham med ut så han kan bombe noe eller kidnappe noen eller noe sånn." Sier Mason.

"Jeg har lært meg å kontrollere det."

"Kontrollere hva?" Jeg snur meg å ser Jake og Tia stå i døren. Når kom de inn?

"Ehm......e.......altså-" begynner jeg.

"spar oss Vero. Vi tror du holder noe skjult for oss og vi vil vite hva."

Jeg ser raskt bort på Mason, men han har løpt ut. Den pingla. Lar meg ta hånd om mamma Tia og pappa Jake. Ja, de oppfører seg som om de skulle vært foreldrene mine.

"Oki, jeg skal si det. Huh det var vanskeligere enn jeg trodde." Jeg begynner å svette. Å nei ikke bra. "Jeg....

-----------------------------

Vil hun fortelle sannheten eller vil hun lyve igjen?

-Malin❤️💬