For lenge, lenge siden, da snøen var som krystaller på nattehimmelen, ble en liten mann med navnet Ole Blund skapt av månen selv. Du skal besøke store og små, gode og onde, la dem du besøker bli søvnige og falle i søvn når dag blir til natt. Men hver drømmer du besøker, besøker du ikke før neste årstid. Dette er for ditt eget beste, jeg ønsker ikke den byrden hvis du får følelser for en drømmer. Forklarte månen, skinnende og stor der den tittet ned på lille Ole Blund med hans store, mørkebrune øyne og askehvitt hår.
I flere år drar Ole Blund fra drøm til drøm og passer på at alle dyr og mennesker drømmer, han kan gå inn i drømmer for å se og forandre, men han viser seg aldri for noen. Han synes det er en underlig ting det med drømmer, alle drømmer viser hvordan drømmeren virkelig er. Drømmer lyver ikke, de viser hva de virkelig føler og deres hemmeligheter. Selv om Ole Blund ikke rekker å besøke alle på en natt, så drømmer alle, uansett om han er der eller ikke. De han besøker får ikke mareritt, det kan de han ikke rekker å besøke, han passer på at alle får en rolig drøm uten noe vondt, for både små og store, gode og onde.
I en liten by i Frankrike er det en jente som prøver å sove. Hun har langt lyseblondt hår, blå øyne og hun har på seg en lysegrønn farget pysj. Månen skinner sterkt ned på ansiktet hennes, hun lar et huff forsvinne ut fra hennes lepper. Klokken nærmer seg midnatt, om noen minutter går det over til en ny dag, en dag der hun har levd i nitten år. Hun går ut av senga og bort til vinduet, ute er det rolig og kalt, stjernene blinker ned på jorden og forteller lystige historier til hverandre. Månen er stor og mektig, lyser opp jorden som om den var solen selv.
Om tre sekunder er hun nitten år, "3... 2... 1..." hun sukker, enda et år med det samme gamle. Hun føler at livet hennes er en sirkel med skole og jobb, hun er sliten av alt stresset med skole og hvor urettferdig samfunnet er mot en stresset student, det eneste som kan bryte sirkelen for en liten stund er hennes drømmer. Det er noe av det beste hun vet, sove og bli borte i hennes egne tanker for noen timer, leve et annet liv i en annen tid. Natten er hennes rømningsvei, hennes eget palass. Hun går mot senga og legger seg under dyna som en gang var varm, øynene faller igjen og etter en liten stund puster hun lett og jevnt.
Ved vinduskarmen sitter Ole Blund og ser på henne, hun er vakker og ligner på en dukke der hun ligger å sover, så liten og ung, han går bort til henne og bøyer seg over sengen for å få en nærmere titt. Små fregner, nesten ikke synlig, går over nesen hennes. Små røde lepper, lange øyevipper og myke røde kinn. Hun tar pusten nesten fra han, bare ved å ligge i sengen å sove.
Under armen har Ole Blund en mørk rød paraply, den har han alltid med seg for å gå inn i drømmene til dem han har lyst til å se. Han åpner paraplyen og holder den over den sovende jenta i sengen, lyskuler kommer fallende ned fra paraplyen, ikke for lyst og ikke for svakt skinner de ned over henne. De ser ut som små fallende stjerner på nattehimmelen. Ole Blund lukker øynene og faller ned i drømmen, paraplyen gjør så han flyr forsiktig ned til overflaten og han åpner øynene.
Snø daler ned fra himmelen selv om himmelen er krystallblå, det er hvitt på bakken og oppe i trærne, det er vinter, men det er ikke kalt, men ikke varmt heller. Han ser seg rundt og legger merke til turkise, nesten gjennomsiktige vinger, frisk grønn farget kjole som går akkurat over rompa og blondt hår satt opp i en slurvete ball på hodet. "En fe?" hvisker han sånn at han ikke skal skremme feen, men hun må ha hørt han for hun snur seg rundt og ser på han.
Hun har hodet på skakke og ser på Ole Blund som om hun prøver å se inn i sjelen hans, hun åpner munnen og spør litt forundret "er du en nisse? Jeg trodde at nisser hadde skjegg og så mer ut som gnomer, du vet med lang nese, liten kropp og stygg, men du er høy og ung. Vel, bortsett fra håret som er like hvitt som snøen." Hun ser på klærne til Ole Blund, han har på seg en rød jakke, svart bukse og mørke brune sko. På hodet har han en lang rød lue som går nesten ned til bakken, en rød paraply i hånden og sekk på ryggen.
