Never Again

Flytting

"Christina, kan du forte deg litt, flyet drar om to timer!" Roper mamma.

Jeg vil heller at flyet skal dra enn å faktisk sitte i flyet.

Mamma og pappa flytter for ofte på grunn av jobben dems.

Jeg er som en bagasje de heletiden må passe på, det er suger.

Jeg vil for engangs skyld sitte et sted, men jeg har jo hatt tanken om å flytte fra dem.

jeg er jo glad i mamma og pappa, selv om de kan være såpass irriterende og grinete.

De er jo ikke heller " gode " foreldre.

Når jeg løfter opp den siste esken av tohundrede å ti, så står pappa foran døren mens han lener seg mot døren, " jeg vet du ikke vill flytte, du har alltid vært imot. Men hvorfor ikke denne gangen?"

Jeg slipper esken automatisk fra hendene mine, som om jeg hadde akkurat løftet 100kg vekter. Jeg blir seff irritert og fly forbanna, men legger de merke til det? Niks, så hva vits?

" å? Ja nå lurer du på hvorfor jeg ikke har vært imot? Fordi dere aldri hører på meg. Så da er det ikke vits å rope, skrike til stemmen min blir borte. "

Etter at han har hørt på det jeg har og si, går han ut av rommet uten å si et ord.

Ja takk for det da, jeg løfter opp esken mens jeg prøver å roe meg ned. Etter å ha lagt den siste esken i laste bilen som kjører fra Australia til USA, uten stopp.

Før jeg rekker å sette meg ned, setter jeg begge øre proppene i ørene mine og setter på musikk hele veien til flyplassen. " brom, brom" hører jeg fra bilen. " skal vi dra snart?", sier jeg rritert, " Jada." Sier mamma overfladisk.

- Etter 3 timer

" Mamma, hvorfor kommer ikke maten? Jeg er skrubsulten!" Sier jeg mens jeg ser på den tome starbucksen min jeg har i hånda. " den kommer sikkert snart, kjære "

Jeg stønner, stønner fordi ikke engang har spist frokost og er sykt sulten.

Jeg reiser fra plassen min før mamma får spurt hvor jeg skal.

Jeg går gjennom et par tepper før jeg kommer meg gjennom hele mengden med barn som gråter og folk fra hele verden i et fly som tenker sikkert, " datteren min skal ikke være sånn, gå med shorts " eller " å herregud se på for sdyg Australske jenter er."

Når jeg kommer fram til toalettene står fire stykker foran meg, to små og to andre foreldre.

Jeg ville heller stå enn å sitte, jeg føler bare ikke avslappet som jeg burde.

" er han ferdig eller, mamma?" Sier en liten jente på sirca fem år, " det er han sikkert ".

Etter å ha ventet i mere enn ti hele minutter er det endelig snart mintur.

Damen med det ene barnet kommer ut, ser ut at de har vasket ansiktet.

Jeg smiler og går forbi dem og rett inn og låser døren etter meg.

" æsj, hva var de gjort ?" Sier jeg for meg selv, fordi det stinker helt forferdelig, som om en av dem hadde spydd opp.

Jeg ser meg litt i speilet etter å ha sittet på do i mere enn 2 minutter, men før jeg rekker å gjøre meg ferdig banker det på døra, " er du ferdig snart?" Sier en mannlig stemme.

" jada" sier jeg irritert.

Jeg låser opp fort døra med hode ned, men når jeg ser opp mister jeg leppestiften nedd på gulvet.

Før jeg rekker å bøye meg for å plukke den opp, plukker en person den opp. " her, du mistet den "

Sier han og gir meg et glis. Jeg smiler tilbake og sier takk.

Han rekker fram hånden sin og sier " Austin ", jeg ser på han med et sjokkerende ansikt. " Austin Mahone?!" Sier jeg sjokkerende og glad. " Omg, du er Austin!" Han tar den ene peke fingeren på leppene mine ....