Never Again

Søren altså

ءHva kunne det være for noe? Eller hvem?

Kunne det ha vært en romvesem som fikk alle til å være stille? Eller kanskje fryse?

Etter noen sekunder med tenkningen jeg begynne å høre.

" Christina, er du der?" Sier Austin beskymret jeg nikker, men svarer ikke.

" du ble plutselig borte? Hva kjedde?" Sier han beskymret. *knipsknips*

Hører jeg fra bakfra og noen forfra." Jeg vet ikke hva som kjedde heller." Sier jeg. Jeg tar tak i skuldrene hans og gir han

En klem, jeg slipper ikke, jeg kan ikke slikke. Ikke nå ivertfall.

Etter 2 timer

" vil du smake på kjøttsausen? Den smaker herlig!" Sier jeg.

Han begynner å le, " vell du kan få prøve å putte skje'en i munnen min " erter Han.

" HEY selv om jeg er blind kan jeg putte den i munen din, dust " sier jeg mens jeg prøver å finne skje'en

Jeg begynner først å skjenne med peke fingeren.. Det første man må gjøre for å finne fram ting er å se for seg tingen og begynne å formere den med pekefingeren.

Det første jeg tar på er en kniv, kjenner igjen de skarpe piggene, jeg leter videre og finner gaffelen som jeg stakk meg uheldig hvis på, men neste jeg finner en 100% sikkert på er skje'en

" Du har den nesten" sier Austin med en stolt stemme,

Når jeg finner den fram løfter jeg den fort opp. " FANT DEN!"

Noen folk rundt begynner å klappe. " vent,.. Hvem sitter vedd oss som hørte alt jeg sa? Og hvor er vi egt?"

Sier jeg nysserig, han tar først en slurk av vannet før han får sakt noe.

" vi er på en kjendis resturant egt, der meste parten av de mest kjente folk i hele verden spiser, oftest." Sier han.

Jeg hører folk som snakker rundt meg, bruker mitt navn i hver setning. Kan høre pressen utenfor hyle etter navn og sladder.

" hvem ser på oss, navn noen navn", sier jeg litt nervøst.

Etter at han tygger ferdig en av kjøttbollene han bestille med spaggeti, tar han hånden sin på min og sier " Vell, til din høyre sitter Orlando, til venstre sitter cody Simpson"

Jeg smiler. " kan vi dra? Jeg vil ikke sitte sammen med milionere der jeg er hovedpunktene fordi jeg ser utsom en fattig gnom".

Austin begynner å le litt høyt der han sitter at folk begynner å hviske til hverandre.

Selv om jeg er blind kan jeg høre.

Før jeg vet ordet av det får jeg en liten dytt bak i ryggen.

" eh hvem trur du at du er?" Jeg snur meg mot stemmen som om jeg ikke var blind," eh ser du ikke at jeg spiser, kanskje? Eller er du blind?"

Før jeg rekker og reagere griper hun tak i Austin's hånd og røsker den av min.

Det siste jeg hører før Austin blir borte er " ikke dra noen steder! Bli hvor du er "

~. Halvtime senere ~

" Austin ... Hvor er du.."

Jeg har sittet her i en halvtime, jeg kan ikke gå fordi jeg ikke kan se, jeg har ikke penger så jeg kan ikke ta en taxi hjem.. Gud hjelp meg...