Never Again

" Vent! "

" Vent! " roper jeg til Austin som løper avgårde med teamet sitt, " Christina du må løpe! Enten det ellers mister vi flyet til Japan!", jeg skulle ikke ha blitt med....

Austin ga meg en tilbud å bli med for å støtte han og oppdatere fansen hans på instagramen hans.

Jeg takket Seffølgelig ja, men eh, foreldrene mine taklet det ikke så bra.

'" Du skal hvor?!"

Jeg så ned mens jeg hadde trutemunnen " Japan, sammen med Austin " sier jeg mens jeg rekker til meg armen til Austin.

Plutselig involverer pappa seg i det, " Nei du skal ingen steder, du skal til Amerika sammen med meg og moren din.."

Før pappa fikk gjorde setningen sin ferdig, sa jeg bestemt " jeg skal dit, jeg ikke den lille bagasjen dere alltid skal ha med hvor som helst. "

Mamma ser fortvilt på pappa mens hun fikler med fingrene.

Austin trekkes seg fram og åpner munnen," herr og fru, jeg kan garantere at hun kommer til å bli beskyttet av mine store digre vakter, vi har penger til mat og lege, alt. Så det er ingen grunn til beskymring, dere kan jo ringe henne vær eneste dag "

Sier han med et glis.

Mamma og pappa ser grundige på hverandre.

" nei, du får ikke. Sånn er det bare" kommer det fra mamma.

" men, mamma! Jeg vil dra ut på tur sammen med han!"

Mamma rister flere ganger på hodet. " nei det er min beslutning "

Uten at jeg sier ifra, tar jeg ned bagen min fra taket. Jeg tar den ned og sier " nei, jeg skal. Og du kan ikke hindre meg "

Begge foreldrene mine ser med store øyne siktet mot meg. " unge dame, du er for ung til å dra !"

Sier de høyt " JEG ER 17 SNART 18 OG JEG ER DA IKKE ET BARN!" Skriker jeg sånn at alle passasjerene hører

Wow, haha mamma og pappa ble helt forbauset når jeg faktisk ikke gikk i den samme retningen sammen med dem.

" FORT DEG CHRISTINA!" Roper Austin som er noen få cm unna meg, " jeg er rett bak deg bare så du vet det " sier jeg og ler mens jeg prøver å få tilbake pusten.

" nå må vi finne bagasjene " mumler Austin mens han tar meg i hånden. Jeg ser ned fingren våres som er krøllet sammen. " austin?" Sier jeg nysserig. Han kiker bort til meg med de blanke brune øynene sine, " ja?" Sier han med et smil. Når jeg får øye kontakt med han slenger jeg øynen ned og gir et tegn på at han skal ikke ned.

" oi Sorry hvis du følte det ukomfortabel med at jeg hold hånden din, jeg ville bare ikke miste deg ut av synet. " jeg ser på han som om han hadde reddet meg fra mine gale foreldre fra galehuset, " takk" sier jeg mens jeg gir han et glis, " fra nå av er du mitt ansvar, skjer det noe med deg må jeg gå ned sammen med deg " sier han fornuftig.

Etter å ha fått bagasjene våres, ser jeg litt rundt meg og ser hau med papparazier med blits, de tar bilder av oss. Ånei, de tar bilder av oss, folk trur nokk at jeg og Austin er et par? Sant? Nei for en tåpelig tanke. Austin tar armen sin rundt nakken min mens jeg holder hånda hans som han har rundt nakken på meg. For å være ærlig så er han ganske kjekk. Ikke rart han har damer etter seg.

" AUSTIN, HVEM ER DENNE JENTA DU ER SÅ GAL ETTER ? "

" AUSTIN, HVOROFR VELGER DU HENNE Å BLI FORÆLSKET I OG IKKKE SLENEA?"

" HVEM ER HUN AUSTIN? EN NY HORE?"