Kall meg Lucifer

Meldingen som snudde hele livet mitt på hodet...

Hallo igjen! ^^

Ikke noe horror her heller dessverre :/ Men det blir spenning! :o BOOOOM!! *Gå i slo-motion vekk fra eksplosjon med et helt blankt utrykk* Neida cx

Også vil jeg bare nevne en ting til: Det som står i kursiv, er det Jon sier inne i hodet sitt..

Enjoy! ^^

--------

Lucifer?

Navnet slo meg litt. Hvem heter Lucifer liksom?

’’Er du Satan eller noe?’’

Sendte jeg tilbake.

’’Skulle likt å se Satan med en telefon.’’

Akkurat den meldingen fikk meg til å le litt. Ikke pågrunn av den lille vitsen hans, men fordi jeg faktisk i et sekund trodde det var Satan også.

’’Jeg også, men sånn seriøst hvem er du?’’

’’Lucifer.’’

’’Er dette en køddemelder?’’

’’Nei.’’

’’Det er hva en køddemelder også ville sagt.’’

Gud, han er jo helt håpløs…

’’Ville en køddemelder oppgitt nummeret sitt?’’

Godt poeng…

’’Ok da, Lucifer. Hva vil du?’’

’’Du er ensom, akkurat som meg, og jeg vil bli vennen din.’’

Kroppen min ble til stein. Hvordan visste han det? Det at jeg var ensom? Jeg skjønte hvordan fikk tak i navnet og nummeret mitt, internett såklart. Men det å finne ut om en viss person skal mye til.

Det måtte være en køddemelder, en ganske dum en. En som satt inne i klasserommet der og da, og lo innvendig.

Jeg skulle til å putte den tilbake i lommen min, men ble stoppet av mine egne tanker.

Han er ensom… Akkurat som meg… Og alt han vil er å bli vennen min…

Jeg satt der og tenkte litt.

Er det virkelig vært det..?

Jeg åpnet mobilen min igjen og begynte å skrive.

’’Ok da.’’

’’Flott! Så Jon, hva er du liker veldig godt?’’

Ja, hva liker jeg egentlig?

Der og da kunne jeg ikke komme på noe som jeg likte veldig godt, så jeg sendte han bare det første som poppet inn i hodet mitt.

’’Sjokolade.’’

’’Hvorfor?’’

Ok, han er visst litt håpløs…

’’Er ikke det ganske åpenbart?’’

’’Sant det. Hva misliker du mest i verden?’’

Nok et spørsmål som fikk meg til å tenke litt, bare at situasjonen var helt det motsatte. Jeg mislikte veldig mye, altfor mye til at jeg kunne velge ut en ting som jeg hatet over alt på jord.

’’Jeg vet ikke.’’

’’Ta den tiden du trenger.’’

’’Ok.’’

Hvorfor spurte han om det, og hvorfor ville han at jeg skal ta meg tid til å tenke over det? Det kunne da umulig være så viktig; Var det jeg trodde, men Lucifer ville ikke svare på noen av meldingene mine senere den dagen. Jeg prøvde en hel time å spamme han med meldinger, men til ingen nytte.

Gud, hva er galt med han?

xxxx

Jeg kom hjem, og det første jeg gjorde var å kaste meg ned på sofaen. Jeg hadde nettopp fått melding fra moren min om at hun kom til å være borte i to hele uker, og at hun hadde lagt inn ekstra penger på bankkortet mitt så jeg kunne ta vare på meg selv.

Så der lå jeg i sofaen da, med et stort smil om munnen min. Endelig fikk jeg være alene. Ikke det at jeg mislikte moren min, for moren min hadde jeg slettes ingenting imot. Jeg bare likte å være alene liksom.

’’Hei, Jon!’’ Hørte jeg noen utenfra rope.

Stemmen kjente jeg ikke igjen, for den som ropte gjorde det meget høyt for at jeg skulle høre det.

Uten å tenke over det, trasket jeg bort til vinduet. Ikke tenkte jeg over hvem det kunne være, eller hvorfor den personen ropte på akkurat meg, så jeg bare trasket bort til det store vinduet som hadde en oversikt over hele bakgården.

Langsomt myste jeg utover hele hagen min, og ikke likte jeg det jeg så.

Gud, nei…

Hele meg stivnet idet jeg fikk øye på nabogutten, Jørgen. Ikke bare Jørgen, men to andre som jeg aldri hadde sett før.

Jørgen gikk i klassen min. Han var populær, morsom, kjekk, en skikkelig damemagnet og jeg hatet han. Ikke fordi jeg var sjalu, men fordi han rett og slett var en ordentlig drittsekk mot meg. Han var den verste.

Jørgen hadde jeg kjent helt siden 5. klasse, og siden da har han vært drømmeprinsen blant alle andre, men en liten djevel mot meg.

Alle tre hadde ekle smil og hver sin kartong med egg. Jørgen plukket ut et egg og lente hånden sin bakover, klar til å kaste.

’’Ta imot, lille misfoster!’’

Boom, egget traff vindusruta og jeg kunne seg alt det klissete innholdet sprute utover glasset og langsomt gli nedover.

Ikke det at det gjorde meg så mye å få egg på vindusruta, for det er ikke jeg som vasker i dette huset.

Jeg kunne høre guttene le ertende og så at de løp ut av hagen.

Takk gud…

Øynene mine ble festet til det sprengte egget mot ruta. Jeg hadde hørt om folk som hadde fått egg på huset på halloween, fordi noen bortskjemte små unger hadde kastet det på dem, og at det tok ekstremt lang tid å få det vekk.

’’Vel, lykke til med den mam-’’

Mamma var ikke hjemme, og kom ikke hjem før om et par uker. Noe som betydde at…

…balle…

Hele kroppen min ble fylt med raseri og utrolig nok var det første jeg gjorde, å plukke opp mobilen min fra lomma.

Jeg gikk inn på meldingene mine, og så på Lucifer.

’’Jørgen Williamson, jeg HATER han.’’

Jeg sendte han meldingen, meldingen som snudde hele livet mitt på hodet…