Kall meg Lucifer

En kniv...?

Ok...over 100 Lesere.... Wow...

Kanskje ikke så spesielt for deg som leser, men for meg så har jeg oppnåd noe! cx

Så, takk. Dere er alle med på å lage denne historien, bare så dere vet det ^^

Vis fortellingen til vennene dine, hunden din, og din favoritt bestemor..*Smask*

xxxx

Jaja. Idag var dagen. Dagen jeg skulle ut med favoritt personen min i hele verden, og ingenting kunne stoppe det. Så der sto jeg i mørket rett utenfor kinobygget.

Jeg hadde pyntet meg litt ekstra, for dette var en veldig stor dag i livet mitt. Kanskje den beste dagen jeg noen sinne kom til å ha.

Folk strømmet ut og inn av dørene. Noen lo, noen gråt, og noen kom ut misfornøyde. 

Jeg sto der og ventet i omtrent 15 minutter før jeg fikk øye på en skikkelse. Ikke hvilken som helst skikkelse, men Elsa.

Der er hun!...

Blodet bruste i årene mine idet hun trippet nærmere og nærmere.

''Hallo, Jon!''

Sa hun og smilte mens vi sto der å kikket på hverandre i kulden.

''Hei...'' 

Mumlet jeg lavt og jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg smilte da.

''La oss gå inn! Vi vil jo ikke at noen av oss skal fryse vil vi?''

''Uhm... Jo... Jeg mener nei! Eller... Ja, la oss gå inn... heh..''

Fader, jeg må manne meg opp...

Så vi trasker inn. Ikke hadde vi valgt noe film på forhånd, så vi bare fant en som så bra ut.

Lite visste vi, og jeg kan si så mye som at filmen rett og slett sugde.

Så vidt jeg husket, så handlet den om to folk som forelsket seg i hverandre og kyssa og alt det klisset der.

Som sagt ikke helt min type film, men jeg fikk være med Elsa, og det er alt som betydde noe.

----

Vi var på vei ut av kino salen. Jeg halvveis i dyp søvn, og Elsa gråtende som et skikkelig tordenvær.

Alle folkene stirret rart på oss, og det var tydelig at det var på grunn av all gråtingen til Elsa, for hun var visst den eneste.

''Uhm... Vil du at jeg skal hente noe pap-''

''Nei!''

Woah... Slapp av...

''Ok...''

Vi kom ut og hun sluttet etterhvert å gråte.

''Jon?''

''Hmm?''

''Bli med meg...''

Sa hun og tok hånden min, og i det øyeblikket kjente jeg blodet bare strømme oppover mot hodet, og jeg ble knallrød. 

''O-Ok...''

Elsa dro meg med et godt stykke vekk fra alle andre, faktisk et veldig godt stykke vekk fra alle andre. For å være nøyaktig så tror jeg vi gikk i 5 minutter før vi stanset opp i et smug uten en eneste levende sjel i nærheten.

Det var da jeg hørte Elsa begynne å gråte igjen.

''Elsa?

Hun svarte ikke, bare vendte seg mot en av murveggene og fortsatte.

''Filmen er over for lenge siden...Og klokken er allerede 11:30...''

Men Elsa bare gråt og gråt videre, og det var da skjønte jeg at det ikke var filmen hun gråt av.

Elsa...

Med små skritt gikk jeg litt nærmere henne og la en hånd på ryggen hennes for å trøste, men den ble slått vekk før jeg engang rakk å berøre henne.

''Elsa?''

Sakte vendte hun seg mot meg med røde ringer rundt øynene og tårer trillende nedover kinnene hennes.

''Du... Du drepte Jørgen...''

Jeg stivnet.

Hvordan kunne hun tro noe sånt om meg?

Aller først trodde jeg det bare var en spøk, mens så skjønte jeg at det var derfor hun hadde grått konstant. 

''Nei... Det var ikke meg...''

Sa jeg med en rolig stemme og prøvde å holde hodet så kaldt som mulig, for av en eller annen grunn følte jeg meg skyldig.

Det tok en god stunn før gråtingen ble til hulking og hun endelig svarte.

''Ok. Det var ikke deg... Det var Lucifer.''

Hvordan?...

Fingrene mine begynte å skjelve, og hjertet mitt dunket som det aldri hadde dunket før.

Hvordan vet hun hvem Lucifer er?...

Panikken slo meg, og jeg tenkte tilbake til den natten. Natten der hvor jeg fikk bildet.

Kan Lucifer virkelig... Drepe?... Nei... Det er bare Diana som sitter å later som bak en skjerm...

''Jeg var som deg en gang, Jon. Ensom, sliten, lei av å leve... Så møtte jeg han...Og hele livet mitt ble snudd på hodet.''

Nei... Nei dette kan ikke stemme...

''Han gjorde meg om til en morder!''

Skrek hun ut i smerte, og puttet den ene hånden sin ned i jakkelommen.

''Jeg elsket Jørgen... Og jeg kan ikke tilgi deg for dine synder...''

Kroppen min var fryst til is. Tungen min var helt lam, og det var som om hele verden stanset idet jeg så hva hun trakk opp fra lommen sin.

En kniv...?