Blessed

Kapittel 6

SOFIE POV.

*neste dag, på ettermiddagen*

Jeg hadde akkurat kommet ut av dusjen. Jeg tok på meg en hvit croptop som det sto 'dallas' på, en svart highwaisted bukse og en svart cardigan. Jeg tok på litt eyeliner og maskara før jeg ble fornøyd.

Det banket på døren og jeg gikk for og se hvem det var. "Hei Cam" sa jeg og smilte. "Ehm, blir du med ut?" Sa han, jeg nikket og tok på meg de hvite conversene mine og tok med meg nøklene mine.

"Så hvor skal vi?" sa jeg da vi var komt ut av blokken. "Vent og se" svarte han med et lurt smil på munnen. Vi satte oss inn i den svarte pickup bilen hans og begynte og kjøre. Det var allerede begynt og bli mørkt.

Vi kjørte i ca tretti minutter før han stoppet bilen ved en klippe. Man kunne se hele Los Angeles her ifra, det var kjempe vakkert.

Cameron slang noen puter og dyner og en kurv bak på lasteplanen og løftet meg oppi. Han hoppet oppi rett bak meg og la en dyne på bakken og noen puter og la seg ned. Jeg la meg ned i armkroken hans. Vi lå og så på stjernene og bare snakket sammen.

Han tok frem kurven han hadde slengt oppi tideligere og dro ut en kurv med jordbær. "Du er nydelig" sa cameron etter en stund. Jeg rødmet og så ned i fanget mitt. "Ingen grunn til og bli flau, prinsessa" sa han og dro meg inn i en klem og kysset meg i pannen.

"Vil du ha det siste jordbæret?" Sa Cameron og smilte. "Neida, du kan vare ta det du" sa jeg og smilte tilbake. "Hva om dette er verdensbeste jordbær, så får du aldri sjangsen til og smake" Sa han og smilte og tok en bit av jordbæret. "Smak, det er virkelig verdensbeste jordbær" Sa han og matet det til meg. Jeg begynte og le litt av han, " du hadde rett det var verdens beste jordbær" sa jeg og lo.

Vi satt lenge og bare snakket ut om alt og lo. "Sofie, hva skjer egentlig mellom deg og matt, og meg og deg?" Sa Cam. Jeg forventet egentlig og få det spørsmålet. "Cameron, det er komplisert fordi jeg liker begge veldig godt og jeg trenger litt mer tid for og bestemme meg for hva jeg har lyst til" Sa jeg uten og se han i øynene.

"Vel, vi får vel kanskje begynne og kjøre hjem igjen siden klokken snart er 23:00" Sa Cameron og hjalp meg ned fra lasteplanen.

**

Jeg og Cameron hadde latterkrampe og satt og sang for full hals. Det var bekmørkt ute og alt lys vi hadde var fra lyktene på bilen.

Vi så lyktene til en annen bil litt lengre nede på veien. Vi svingte lengst mulig ut til siden fordi vi ikke visste hvor brei veien var. Før vi visste ord av det var bilen rett foran oss og jeg hørte masse tuting. Jeg hørte et smell og det lå glass over alt. Jeg så over på Cameron som hadde masse blod i fjeset. "CAMERON, vær så snill!!" sa jeg med tårer rennende nedover fjeset, og plutselig ble alt svart for meg og.

__________________________

(A\N) Jeg bare lurte på om dere syntes at historien min er bra eller ikke, for det er veldig mange som har lest den og det er ingen som voter eller kommenterer. Så jeg orker ikke og legge ut mere hvis det ikke er noen som syntes den er gøy liksom. Så legg gjerne igjen en kommentar om du syntes jeg burde fortsette eller vote.