CAMERON POV.
Jeg våknet med en sinsyk hodepine så jeg gikk inn på badet mitt og hentet noen tabletter.
Hva faen skjedde igår? Alt er skikkelig tåkete i hodet mitt og jeg husker ingen ting.
Jeg tok opp telefonen min og sjekket klokken, 11.23.
Jeg sto opp og tok på meg et par khaki shorts og en magcon hoodie og gikk ned i stuen.
"eyy, bro hva skjedde egentlig i går?" hørte jeg Nash si når jeg satt meg ned i sofaen.
Jeg skjønte ingenting så jeg så bare rart på han.
Han tok opp telefonen sin og fant fram et bilde og viste til meg.
"Faaen" mumlet jeg lavt til meg selv.
Det var da jeg husket alt.
Festen, Kysset med henne jeg trodde var Sofie, og til slutt en gråtende Sofie.
"Helvette" sa jeg enda høyere og småløp for og ta på meg sko.
Jeg løp ut døren og ned til tredje etasje og banket mange ganger på døren til Sofie.
Hun åpnet og så på meg i to sekunder før hun holdt på og lukke døren.
"Sofie, la meg snakke med deg" sa jeg
"Jeg vil ikke snakke, Cameron" svarte hun tilbake.
"Vær så snill, sofie la meg forklare" sa jeg
"javel" sa hun og slapp meg inn
SOFIE POV.
"Sofie, jeg vet ikke hva som gikk av meg. Taylor fikk meg til og gå på en fest og jeg drakk et par øl. Jeg pleier jo aldri og drikke så jeg visste ikke hvilke effekt alkoholen hadde på meg så jeg visste ikke hva som skjedde. Jeg trodde jeg så deg ute på dansegulvet så av ren refleks gikk jeg rett bort og kysset deg eller rettere sagt den andre jenten. Vær snill og tilgi meg?"
sa han og så på meg med de nydelige brune dådyr øynene sine.
"Cameron, jeg vet ikke" sa jeg helt uten og tenke.
"Vær så snill Sofie, jeg elsker deg, ingen andre"
Sa han nettop at han elsket meg? Jeg tenkte nøye på ordene, hans.
"Cameron, jeg elsker deg også" sa jeg "men jeg tror at vi bare bør være venner, foreløpig" la jeg til.
Jeg så sorgen i øynene hans men han nikket seg enig til slutt.
"Vel, jeg burde vel kanskje gå opp igjen" sa han og reiste seg opp og gikk for og ta på sko.
Han klemte meg og så gikk han ut døren.
Jeg lukket døren igjen bak meg og sklei ned langs veggen og satt der en stund og tenkte ordentlig over hva som hadde skjedd de siste månedene.
Jeg husker første gangen jeg så inn i de mørkebrune øynene til Cameron
*"Ojj, sorry det var ikke meningen" sa jeg. "Det går fint, det var ikke din feil" sa en kjent stemme. "Jeg er Cameron forresten" la han til. Det var da det gikk opp for meg hjem det var. Jeg så opp og møtte et par kjente, mørkebrune øyne "d-du er han fra vine! åå jeg elsker vinsene dine" sa jeg og smilte til han. Han smilte tilbake og lo."*
Jeg husker når Matt..
*"Jeg vet at du sikkert ikke vil velge eller noe sånt, men det gjør vondt og se drømmejenten i armene til bestevennen sin"*
Nash, bestevennen min.
Shawn... Han er som en bror for meg.
Jack & Jack, de får meg alltid til og le.
For ikke så lenge siden så var jeg bare en fan. En fan som var våken hele natten bare for og få en twitter follow. En fan som ville gjort hva som helst for og møte dem.
Det er sykt og tenke på hvor mye ting kan forandre seg på bare noen månder.
_________________________
(A/N) Hei, sorry for sent kapittel, men jeg håper dere liker kapittelet for jeg brukte faktisk veldig lang tid på dette.
Kommenter gjerne hva du syntes!
YOU ARE READING
Blessed
FanfictionSofie Sommers har nettop flyttet til Los Angeles på egenhånd. Hva skjer når hun en dag er for og hente posten, og dulter inn i sitt store idol, og hva skjer når hun må velge mellom 4 gutter? les for og finne ut.
