Grus, a love affair

Grus - 5

Rino satt på et disse/huske/føyse/ronse/reise/gyngestativ som hadde utsikt over hele kragerø. Der ventet han spent på Olin, hendene hans var klamme og selv om det var en kald høst svettet han som en gris. Han visste ikke helt hva han følte om hendelsen, han hadde ikke akkurat gjennomført det i edru tilstand. Plutselig så han Olin gå oppover bakken til det lille disse/huske/føyse/ronse/reise/gynge stativet, han så nokså dø ut for å si det sånn.

"emmm.. er det bare å sette seg hær?", spurte Olin i en tone som tydelig indikerte at han angret på det som skjedde kvelden før. "Ja, det er jo ledig", svarte Rino og så ned mot bakken. Olin satte seg ned og begynte straks å fikle med nøklene sine. Ingen av de visste helt hva de skulle si, det var en lang og klein stillhet som ikke forsvant før Rino tok til seg motet og startet en samtale. "Jeg spiste frokostblanding til frokost, det... var ganske godt egentlig. Hva spiste du?", Olin så opp på Rino og svarte han nokså forsiktig "Tja, jeg spiste bare en brødskive, den hadde makrell i tomat med kjærlighet på seg da", Begge ble stille igjen, dette var noe de alltid hadde gjort. Det startet da de var små og gikk til skolen sammen, hver morgen stilte de det samme spørsmålet og fikk forskjellige svar.

De ble stille en god stund til, begge satt der som to hjerneløse sauer. "eeeee, øøøøø, heeee, hmmm,eeee, huff", kom det ut av Olin. Rino forsto hva han ville frem til, derfor spurte han spørsmålet. "Var dette bare en engangs ting?", han kjente at det gjorde vondt langt inne i kroppen. Det var sikkert bare stille i noen få sekunder før Olin svarte, men det føltes som flere minutter. Han hadde tusen tanker i hode! Rino var jo veldig glad i Olin og de hadde alltid vært gode venner, og nå som det viste seg å være mer ville han jo at det skulle bli sånn. Dessverre kunne han ikke, det ble for feil. Tor Harald og Olin hadde jo snart to års jubileum, og hva hadde skjedd med grus. "Jeg vet ikke", svarte Olin helt åndeløst.