Fortidens Hemmelighet

1. Ankomst

"Kos deg da jenta mi og lov å ha det litt gøy med kusine Francesca !" Ropte Sandra Montella, moren til 14 år gamle Julietta Montella. Julia, som Julietta ble kalt fordi hun hatet at folk sa Julietta, kjente tårene trille. "Skal jeg følge deg inn ?" sa moren. Julia nikket og tok moren i hånda når hun gikk ut av bilen. Hun gruet seg til å møte den 13 år gamle kusinen som fyller 14 den 12 desember. Kusinen som heter Francesca hadde, ganske så nylig, flyttet fra byen og ut på landet til en nydelig herregård. Moren hennes, Julias tante Amanda, hadde arvet Montella gården av faren sin som døde på mystisk vis av et slag eller noe sånt. Han hadde hvert Julia og Francescas bestefar som begge var veldig nære ham. Han hadde en liten Shetlandsponni som het Tellus. Det var sånn Julia lærte å ri.

"Hva tenker du på jenta mi ?" Spurte Sandra. Julia ristet på hodet og så mot innhegningen. Hun visste at kusinen hadde fått seg en hest som het Pensylvania, men at hun hadde fått TO visste ikke Julia. Hun speidet etter Tellus. Den 25 år gamle shettisen var ikke vanskelig å få øye på med den tykke magen og den lille kroppen. Han var svart og veldig snill. Nå som han var blitt så gammel hadde han grått hår under den tykke svarte luggen. Julia stirret på de to store hestene. Hun hadde sett Pensylvania på bilder og viste at den var skimmel og 1.68 i mankehøyde, men hadde ingen anelse om hvem den andre hesten var. Den var ikke så veldig stor, kanskje 1.50 i mankehøyde. Bena var lange og tynne, hodet var edelt og pelsen var svart.

"Mamma ? Jeg trodde at Francesca hadde bare èn hest og ikke to ..." Sandra nikket.

"Det var det de sa men..." mer rakk hun ikke å si før et voldsomt brak kom innenfra det store hvite huset. Døra gikk opp med et smell og en høy, tynn, sorthåret jente kom stormende ut.

"Julietta !!" hylte jenta. Julia skulle til å nevne at hun ikke likte å bli kalt Julietta før hun ble fanget i Francescas knusende klem.

"Jeg har savnet deg sånn ! Hva har skjedd med deg ? Du er blitt så høy !" sa kusinen.

"Det er mye som ikke er sagt her..." Prøvde Julia, men kusinen avbrøt henne.

"Vil du ha litt kaffe tante Sandra ? kanna er nettopp blitt varm." spurte hun. Sandra smilte og nikket. De begynte å gå mot huset.

"Det er noe jeg må vise deg Julia ! Noe merkelig !" hvisket Francesca. Julia nikket og fulgte moren og Francesca inn. Hun rakk ikke si noe om den svarte hesten før hun ble hilst velkommen av Tante Amanda og onkel Erik. Når Sandra satt på kjøkkenet med en kaffekopp gikk Francesca opp mot den delen som skulle huse fire gjester de to neste ukene.

"La oss snakke her." sa Francesca. Julia så uforstående ut.

"Hva vil du ?" spurte Julia. Francesca så skremt ut.

"Vi har et loft. Det er mystisk der oppe ! Du aner ikke ! Når jeg var der og skulle hente noe, fant jeg denne her !" sa Francesca og dro fram en gammel dagbok.

"Hvem er det sin ?" spurte Julia.

"Det er nettopp det ! Det er datteren til bestefaren til bestefar ! Hun som døde i tragedien ! Du får høre historien i kveld, når mor forteller den. Jeg har ikke lest i den enda men..." Julia avbrøt kusinen. "Hva heter hun ??" spurte hun. "Hun heter Loretta Montella. Familien kaller henne bare Lotta. Jeg har ikke begynt å lese den. Jeg ville vente til du kom." Fortalte Francesca. Julia tok boka.

"Den ser gammel ut Francesca... Tror du det kan være noe hemmelig i den som er knyttet til gården ?" spurte Julia. Francesca trakk på skuldrene.

"Ikke vet jeg. Men vi finner det ut i kveld, nå er det på tide å hilse på hestene !" sa Francesca. Kjempekult, tenkte Julia. Hilse på kusinens TO hester ville bli festelig. Hun kom til å bli helt utenfor disse to ukene. Helt alene. Julia begynte å angre på at hun kom. Men før hun visste ordet av det hadde hun på seg skoene sine og gikk ut sammen med Francesca.