Fortidens Hemmelighet

3. Hodelaget

Julia elsket dette. Vinden som rusker i håret når den suser fort forbi ansiktet hennes. Følelsen av å være fri og ikke tenke på andre enn henne selv. Den store, kraftige kroppen under henne, som løper for harde livet.

"Julia, har du ikke glemt noe ?" Spurte Francesca. Julia så forvirret på henne.

"Nei, jeg tror da ikke det ?" sa hun. Francesca gikk inn i salrommet og hentet en svart ting som minnet om et skall. Men Julia visste godt hva det var. En ridehjelm.

"Hjelmen ja... Bra du passer på meg Francesca !" Kusinen lo.

"Kom igjen ! La oss ri !" sa Francesca og leide Penny ut av boksen.

"Ah, det var en herlig ridetur !" sukket Julia og lo. Francesca smilte stort.

"Det var spesielt morsomt da..." lenger kom ikke Francesca før et voldsomt brak kom innenfra stallen. Jentene kikket på hverandre. Hva var dette for noe ? Det kom enda et brak innenfra og gjorde slutt på jentenes funderinger. Noen var inne i stallen ! Julia hoppet av Rebel. I den tro at han kom til å følge etter henne.

"Kom." Sa Francesca og gjorde en håndbevegelse. Penny og Rebel fulgte motvillig etter dem.

"Aha !" ropte Francesca og rev opp stalldøren. Der fikk de seg litt av et sjokk. Ingen stod i stallen. Ingen bråket i stallen.

"Hvis dette skal være en spøk, er det overhode ikke morsomt !" ropte Julia.

"Men..." stammet Francesca. "Vi hørte jo... Og det kom..." Francesca slet med å snakke. Julia stirret bare vantro inn i stallen.

"Vi kan ikke bare stå her og glo. Ingen dukker opp her da av den grunn. Kom igjen, la oss få hestene inn i stallen." Sa hun. Francesca trakk på skuldrene og leide Penny inn i boksen hennes. Julia gjorde det samme med Rebel. Han hadde hvert så fantastisk å ri på ! Julia og Francesca hadde galoppert et langt strekke. Rebel hadde oppført seg veldig fint. Men han var en liten friskus. Noen bittesmå gledesbukk tydet på at han ikke var ridd på en stund. Julia måtte holde igjen litt på tøylene så han ikke løp forbi Penny. Når de ikke skulle galoppere mer, brukte Francesca fremdeles litt mer tid på å bremse Penny. Det tok henne to minutter å få stoppet helt. Julia humret for seg selv.

"Hva er dette ?!" spurte Francesca. Hun tok opp noe brunt. Det så gammelt ut.

"Jeg aner ikke." svarte Julia. Det var et gammelt hodelag.

"Jeg så det ikke når vi red ut i sted ... jeg henger det opp her jeg." Sa Francesca og hang det på boksen til Tellus.

"Oi, vi er sene til middag ! Jeg vil ikke komme for sent til å høre familie historien !" sa Julia. Jentene løp ut av døra og inn i huset. Men det mystiske hodelaget, var ikke alene i stallen. Ikke hestene heller...