Fortidens Hemmelighet

2. Svart Skjønnhet

Julia gikk motvillig etter kusinen. Hun gruet seg til å høre på den uutholdlige skrytingen. Ja, Julia visste det var stygt å si og tenke. Men det var slitsomt å høre på at kusinen skrøt. Derfor ble hun overrasket når de kom frem til gjerdet. Den svarte hesten sto foran porten. Den flotte skimlen stod rett ved siden av, til venstre for Julia. Julia måtte trekke pusten et øyblikk. Så vakker han var ! Hun strakte ut hånden så hesten fikk snuse. Den nydelige hesten strakte hals og tittet nervøst på hånden under den sorte, tynne luggen. Hesten så hvertfall veldig nervøs ut. Men, nykomlingen så ikke farlig ut, så hesten snuste på hånden. "Heisann, din tullebukk ! Slutt å leke nervøs ! Du er den tøffeste araberhesten jeg har hvert borti !" lo Francesca. Hun ga seg til å stryke den nydelige hesten over neseryggen. Hesten lukket øynene

"Du er så heldig Francesca. Du har to nydelige hester å ta deg av så du har sikkert alt for mye å gjøre for at jeg skal være her..." sa Julia. Francesca så uforstående ut.

"Hva mener du? To hester?" Spurte hun og rynket brynene. Julia nikket med tårer i øynene. "Jeg har ikke to hester ! Dette er Rebel og han skal du få lov å passe på i disse to ukene ! Sa ikke Tante Sandra det ? Pappa fikk låne ham av en kollega. Datteren hans er i England for et utvekslings år. Hun er bare glad for at hesten blir tatt hånd om og mosjonert." Sa Francesca. "Julia, du trodde vell ikke at vi hadde glemt hest til deg ? Vi vil ikke bare la deg ri Tellus heller og dessuten setter Penny pris på litt annet selskap en den gretne gamle ponnien." lo Francesca videre. Julia måpte. DET hadde ikke kusinen kalt snille, gode Tellus ?!

"Hva mener du med at Tellus er gretten ? Han er ABSOLUTT ikke sur !" glapp det ut av Julia. Francesca sukket.

"Etter at bestefar døde så ble han... Forandret... Stallgutten som steller ham daglig sier at han angriper om man ikke passer på. Det er merkelig at han er blitt sånn... Han som alltid har stått her og..." Nå hørte ikke Julia etter lenger. En merkelig skikkelse hadde fanget blikket hennes. Den stod langt unna i innhegningen. For stor til å være Tellus. Langsomt ble skikkelsen tydligere. Den var blå-hvit aktig.Men før Julia fikk tydet den ordentlig, forsvant den. Like fort som den var kommet.

"Haloo ? Julia, hører du etter eller ?!" Ropte Francesca. Julia blunket og ristet på hodet. Det hadde selvfølgelig ikke hvert noe der. Det eneste som stod her var Pensylvania, Rebel og Tellus. Ingen hadde merket noe, untatt Julia.

"Har du lyst til å ri på skjønnheten eller vil du bare glane på ham ?" Lo Francesca. "Hva er det med deg'a ? har du sett et spøkelse eller ?" Sa Francesca plutselig.

"Hva ? Hvordan vet du det ?" spurte Julia.

"Haha, bare tulla da smarting ! Gjenferd finnes ikke !'' sa Francesca lattermildt. Nå var det Julias tur til å le seg ihjel. Hun visste godt selv at spøkelser, gjenferd og sånne overnaturlige ting bare var tull og livlig fantasi. Nå ville hun ut å ri på Rebel. Kusinen dro henne med seg i stallen for å hente grimer. "Dette er stallen." Sa hun og viste vei. Stallen lå bare noen meter fra huset. Den hadde en gammeldags tredør og var laget av hvit-grå stein. Det var fem bokser som sto på rekke og rad langs hele innersiden av stallen. Alle var romslige. Litt til venstre når man kom inn døra, lå det en brun trapp av tre.

"Det er høyloftet." Forklarte Francesca. Julia nikket og så seg om.Til høyre, ved enden av stallen var det et vindu. Det pekte ut mot skogen. Julia grøset. I de fire boksene til høyre, lå det flis. Dørene var pyntet med vakre navneskilt. Nærmest vinduet sto Tellus. På hans skilt stod det 'Montellas Tibelius, Tellus. Shetlandsponni Vallak. Eier, Montellas' stod det på skiltet.

"Her koser vell den gamle seg bra ?" lo Julia. I den andre boksen sto Pensylvania. Det hang et nydelig gullfarget skilt med utskårede bokstaver på døra. Der stod det 'Pensylvania, Penny. Svensk Varmblods hoppe. Eier, Francesca Montella'.

"Virkelig flott." Sa Julia. Hun leste det neste skiltet. Det var bare enkel papp skrevet med sprittusj. 'Trealanes Rebellione, Rebel. Araberhest, vallak. Eier, Julietta (Julia) Montella.' På den fjerde boksen, var det et minst like fint skilt som Penny's. Men der stod det noe annet. 'Søteples Sweetiebelle, Søta. Welsh ponni kategori 3. Eier, Jennifer Montella.' Julia undret.

"Har søsteren din fått ponni ?" spurte Julia. Hun hadde jo bare sett tre hester ute.

"Hun er på ridetur skjønner du. Hun elsker den lille hesten. Den er litt av et syn, men den er skikkelig liter ! Hold deg unna, ellers biter hun !" sa Francesca. "Nei, nok tull, vi henter hestene, så rir vi !"