slåss for frihet

IV

Kapittel fire

Jeg hadde aldri sovet så godt, nå hadde jeg ikke lenger bare en tynn madrass, men en normal seng. Jeg våknet til at Alessandro prøvde å finne ut av.. hva det nå enn var som hang på veggen, alt i denne leiligheten var så.. det var dataskjermer sån overalt, jeg vet ikke, jeg så meg rundt mens det kom et svakt lys gjennom de tynne gardinene i rommet rundt meg. Jeg reiste meg og løp inn på badet før Alessandro fikk sagt en eneste liten ting om for eksempel at jeg bare gikk i undertøyet. I det gamle Colosseum hadde vi ikke egne bad, der delte alle jentene et, og alle guttene et. Alt var så forandret, før bodde vi på en celle, mens nå hadde vi fått egne leiligheter, på lik linje med andre innbyggere i Italia.

Jeg brant ryggen min med glovarmt vann, i noen minutter før jeg raskt gjorde den enkle morgenrutinen jeg hadde hatt så lenge jeg kunne huske. Jeg så opp på klokken på veggen, det var snart trening, det var det eneste som skilte oss fra alle andre innbyggere i Italia, selve grunnen til at vi bodde her, de utallige rundene på arenaen, og slåssingen på liv og død. Jeg kledde meg raskt for trening, og gikk ut til Alessandro. Han smilte varmt, og sa ''Klar til trening da?''

Alle matching parrene hadde fått utdelt en trener hver. Da vi kom inn i det gigantiske rommet og traff vår trener, en liten dame med langt blondt hår i en hestehale, og knall blå øyne, spurte Alessandro om kameraene som dekorerte rommet. ''1) Dere blir overvåket, siden dere nå er begge kjønn i samme treningsrom er det lettere for å bryte ut konflikter og 2) Det vil bli laget et reality program om dette nye Colosseumet.'' Hun klappet med hendene, tydelig stolt over hva hun har tatt del i. Selv om jeg aldri hadde sett et visste jeg godt hva et reality program var, men jeg var ikke så begeistret for å ta del i et. ''Dette her begynner å bikke over i det sykeste laget for meg.'' Hvisket jeg til Alessandro mens treneren vår, som forresten hadde presentert seg selv som Melissa, geleidet oss gjennom salen til der hvor vi hadde stasjonert oss. ''Nå skal dere få velge et våpen som skal være 'deres' våpen, siden vi bare brukte sverd før er ikke det tillat å velge det, men dere kan se på alt annet vi har.'' Entusiasmen hennes skremte meg, og jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg ikke likte henne noe særlig.

-

-

Jeg var blitt fortalt at jeg var sterk, det var vertfall det Alessandro hadde sagt. Vi hadde bestemt oss for å velge våpen for hverandre basert på hva vi begge så kunne passe hverandre, jeg hadde gitt han en pisk fordi han er høy, tynn og rask, da er pisken det perfekte valget. Han hadde gitt meg en klubbe med tagger ytterst siden jeg på en annen side var treigere, men sterkere. For øyeblikket slåss vi, ikke på arenaen, men i et lite lukket rom, på bare de 4 dagene som var gått hadde jeg rukket å bli helt sykt mye bedre. Alessandro slår etter meg med pisken, mens jeg prøver å beskytte meg med klubben, jeg vil helst unngå å slå etter han med tanke på den momentane døden han kan få hvis jeg bare treffer rett. Når jeg tenker over det er pisken et litt dårligere våpen med tanken på at det må så mage treff til for å gjøre nok skade, mens denne klubben hadde drept deg med en gang du traff rett. Vi fortsetter å slåss slik som nå lenge, jeg har fått meg flere bulker i rustningen, mens Alessandro som bare slår etter meg kun har noen småsår i fjeset der hvor han har truffet seg selv med pisken. Lyden av pisken som flyr gjennom luften er hjerteskjærende, og vond. Alessandro går etter ansiktet mitt, og alt svartner for meg.

-

-

''Hun kan nok ikke kjempe eller trene for den saks skyld på noen dager nå, jeg tror du, som hennes match må stå litt på sidelinjen en stund også.'' Jeg prøvde for harde livet å få opp øynene, men øyelokkene mine var som klistret sammen, alt jeg så var som vann på et glassbord, mens jeg lå under å så opp. Til slutt klarte jeg å kjempe mot hodepinen slik at jeg fikk opp øynene, alt rundt meg var hvitt, så jeg myste lett, og kjempet mot lyset for å få vendt meg til det. ''Alessia? Er du våken? Å herregud du er våken!'' Alessandro klemte meg lett, selv om jeg ikke var innhyllet i noen slanger slik som forrige gang. ''Hva er greien med at vi alltid møtes på sykehuset?'' Spurte jeg, og smilte mens jeg satt meg opp i sittende stilling. Jeg så rundt meg på de hvite sengene, og prøvde å få litt klarhet i hodet igjen, etter en stund klarte jeg å huske at han hadde truffet meg med et uhell. Tv-en i rommet slo seg på, noe som betydde at det var en kamp som begynte, den vanlige kjedelige introen spilte opp, så jeg spurte Alessandro, og Dylan som hadde holdt seg litt tilbake en stund. ''Hvem kjemper?'' De så begge bekymret på hverandre, og så på meg. ''Eh, Bianca har brutt en aldri så liten regel.'' Jeg kjenner en rynke bygge seg opp mellom øyenbrynene mine. ''Bianca?'' Alessandro svarer meg fort ''Ja, Bianca og Dorian, selv om vi er matchet nå alle sammen betyr det ikke at kjærlighet er lov.'' Han sier dette med hat og sorg i stemmen, og jeg kjenner selv at jeg følger med på det. Jeg biter meg forsiktig, men hardt nok til at det kommer blod piplende fra leppen. ''Så de må sloss, og en av dem må drepe den andre?'' Spør jeg, og jeg kan se en tåre komme fra Alessandro sine øyne, mens Dylan svarer ''Og ikke bare det, den som taper i ringen er heldig, for den som vinner vil bli pint i 1 dag, og senere henrettet på gammelt vis, jeg vil tro det da kan bli en skikkelig kamp på liv og død, hvis Dorian elsker Bianca nok til å kjempe sterkest bare for å la henne ta den raske og pineløse døden må han ta den smertefullsom vilkomme Jeg kjenner sinnet bygge seg opp i meg. ''men dette er jo helt sykt'' hvisker jeg idet Bianca dukker opp i er nærbilde på skjermen.

Kapittlene blir litt kortere nå fremover, jeg har noen små pov pågående, men forhåpentligvis vi de komme oftere, det er mye som skal skje, ved siden av at det er litt frem og tilbake med synspunktene fremover, og så håper jeg at dere syns vendingene blir en anelse triste fremover, for helt ærlig så gråt jeg mens jeg skrev det. og ønsker om noen nye vendinger er jeg helt åpen for, bare kommenter så lover jeg å ta en titt på det <3