Alle drar tilslutt 2

Kapittel 7

”Hei” sier jeg stille og han setter seg ved siden av meg uten å si et ord. ”Kommer du hit ofte?” Nok en gang svarer han ikke. Han bare sitter der med tomt blikk og ser framfor seg. ”Hvis du trenger noen å snakke med, er jeg her” Endelig åpner han munnen.
”Jeg trenger ingen” Ordene hans er sløve og like tomme som blikket hans.
”Hva har skjedd med deg?” spør jeg og et lite smil dukker om munnen hans.
”Jeg morer meg” Han ler litt og reiser seg opp. Han snubler med en gang og tar seg imot med hendene.
”Lukas. Har du drukket igjen?” Han reiser seg opp og står litt stille før han går igjen.
”Det har ikke du noe med” Stemmen hans er sint og skrittene ustø. Han går bortover den grusete veien på kirkegården og mot porten. Jeg snur meg tilbake til graven til Beth.
”Han har det nok ikke så lett. Jeg skulle ønske han sa noe!” Jeg sukker for meg selv. ”Vet du hva?” Jeg blir stille litt før jeg fortsetter. ”Han kom hjem med en jente her en dag. Jeg aner ikke hvem hun var, men de kom sent og hun dro tidlig. Jeg regner med at jeg ikke trenger å fortelle deg hva de gjorde! Men uansett. Han har forandret seg så mye etter at du gikk bort. Han savner deg så utrolig mye” Jeg legger en hånd på gravsteinen. ”Jeg savner deg også” Jeg trekker til meg hånden og reiser meg opp. ”Vi snakkes senere” Jeg snur meg og går bortover. Kirkegården er tom. Selv om det kanskje er rart, var det godt å komme til Beth. Bare snakke om ting som plager meg og som jeg ikke vet hvordan jeg skal si til noen andre. Jeg får allikevel dårlig samvittighet. Det er lenge siden hun ble gravlagt, og først nå kommer jeg.  

”Hvordan gikk det?” spør pappa i all hast i det jeg kommer inn døren.
”Bra” svarer jeg enkelt. ”Hva skjer?” Han tar bilnøkkelen med seg og lukker døren opp.
”Det dukket opp noe på jobben så jeg kommer ikke hjem før i morgen” Jeg nikker og ser at han smeller døren igjen i det han løper mot bilen. Jeg går ut i stuen og setter på tv-en. Jeg blar igjennom alle kanalene uten å finne noe interessant. Jeg sukker og skrur av tv-en igjen og reiser meg opp for å skifte fra treningstøyet mitt. Døren lukkes opp i det jeg er på vei mot trappen. Jeg ser ut i gangen. Lukas står der med en jente med lårkort kjole, brunt krøllete hår og tynne stilletheler.
”Hvem er det?” spør jeg og ser mot dem. Jenta begynner å kysse Lukas nedover halsen og han ser på meg med et sint blikk.
”Det har vel ikke du noe med” Han tar jenta litt fra seg, tar hånden hennes og drar henne med seg opp. Døren til rommet hans smelles igjen. Jeg venter litt før jeg går opp jeg å. Jeg går inn på rommet og finner noen nye klær. I det jeg går forbi rommet til Lukas hører jeg små stønn. Jeg grøsser og forter meg inn på badet. Jeg skrur på dusjen og tar mobilen ut av lommen på shortsen min. Jeg åpner spotify og setter på en av spillelistene mine før jeg begynner å kle av meg. Dusjen er god og varm i det jeg går inn. Musikken spilles på utsiden og jeg masserer sjampoen i håret. Musikken stopper og ringetonen min skimmer i sted. Jeg stønner irritert og skyller sjampoen ut av håret og tar i balsam. Jeg ignorer mobilen helt. Endelig stopper den og musikken fyller på hele badet. Et smil kommer på leppene mine og jeg nyter det varme vannet som renner nedover kroppen min. Det føles ut som at jeg har dusjet i en evighet i det jeg går ut. Jeg tar tak i håndkle til håret og surrer det rundt før jeg tar et annet til kroppen som vanlig. Jeg tar opp mobilen og ser at det er ubesvart anrop fra Joe. Jeg smiler og ringer opp igjen. Etter kun noen pip, tar han telefonen.
”Hei babe” sier han og jeg snur meg med ryggen mot speilet og lener meg mot vasken.
”Hei” sier jeg og biter meg i leppen. ”Sorry at jeg ikke tok mobilen, men jeg sto i dusjen”
”Så dusjen er viktigere?” sier han oppgitt, men jeg kan høre med en gang at han bare tuller.
”Noen ganger er dusjen viktigere enn alt. Jeg vil ikke stinke heller” Han ler litt i andre enden.
”Uansett hva du gjør, kommer du aldri til å stinke” Jeg smiler litt og ser ned i gulvet.
”Takk” Jeg biter meg smått i leppen igjen. ”Men hva lurte du på?” spør jeg.
”Har du lyst til å komme over en tur?” Jeg mumler et lite mhm.
”Jeg skal bare ordne meg så kommer jeg”
”Bra” Jeg fniser litt før vi legger på. Jeg tørker kroppen min, tar på fuktighetskrem og kler på meg før jeg tar håret ut av håndkle. Jeg grer gjennom det våte håret før jeg fletter det i en fletter på siden.
”Perfekt” mumler jeg og ser på antrekket mitt og håret mitt. Blikket mitt møter ansiktet mitt og jeg ser på det usminkede ansiktet, men bestemmer meg for å ikke gjøre noe med det. Han får like meg for den jeg er, ikke sminken jeg bruker. Jeg går ut av badet med et smil om munnen og går mot trappen. Jeg ignorer lydene fra rommet til Lukas så godt jeg kan og går ned til gangen og finner bilnøklene mine. Bilen min steker i det jeg setter meg inn og jeg lukker opp vinduene i bilen og kjører mot Joe.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Beklager at jeg aldri oppdaterer, men jeg har faktisk noen gode grunner. Jeg er egentlig utrolig lei denne historien nå og jeg har ingen inspirasjon. Jeg har også begynt på videregående så jeg har nesten ikke tid til å skrive. Jeg er nesten ikke hjemme og når jeg først er hjemme, er jeg så sliten. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive mer til dere. Tusen takk for at dere kommenterer, leser og stemmer på historien min!!! Det betyr kjempe mye :)