Kapittel 13

630 31 10
                                    

Det blir stille i huset igjen og like etter hører jeg ytterdøren lukkes igjen. Jeg ser mot Joe og smiler litt.
”Skal vi sette oss inn?” spør jeg og han nikker. Vi reiser oss opp og går stille inn igjen. Det tar ikke lang tid før Lukas kommer ned i joggebukse og bustete hår. Han har ikke en gang tatt bryet med  å ta på seg t-skjorte. ”Hei” sier jeg og han bare ser litt på meg før han går videre mot kjøkkenet.
”Han har virkelig forandret seg” sier Joe og stryker meg over leggen min som ligger i fanget hans. Jeg nikker og ser mot kjøkkenet. Det eneste jeg hører er duren fra kjøleskapet.
”Han virker ikke edru enda heller” sukker jeg og jeg kan se Joe riste på hodet i sidesynet.
”Vent litt” sier han før han flytter bena mine og reiser seg opp. Han går inn på kjøkkenet og jeg kan høre mumling, men ikke nøyaktig hva som blir sagt. Øynene mine sperres opp i det jeg hører et smell og et dypt stønn. Jeg reiser meg opp fra sofaen og nærmest løper inn på kjøkkenet.
”Lukas!” nesten roper jeg. Han ligger på gulvet i fosterstilling med tildekket ansikt. Joe står bøyd og gnir seg over hånden. ”Hva har du gjort?” spør jeg han og han ser fort opp på meg med et trist utrykk.
”Mathilda” Jeg rister på hodet.
”Hvorfor?” spør jeg og setter meg på gulvet ved siden av Lukas. Jeg fjerner hendene hans fra ansiktet og ser blodet renne fra nesen hans. Han stønner lavt i det jeg stryker han over kinnet.
”Han har vært en drittsekk!” sier han og jeg ser opp.
”Det gir deg ingen rett til å slå han ned” sier jeg sint før jeg reiser meg opp. ”Jeg tror det er best at du går” sier jeg stille og Joe rister smått på hodet.
”Jeg mente det ikke vondt Mathilda” Jeg ser mot gangen og hinter litt med hodet.
”Du må gå” Jeg bøyer meg ned igjen til Lukas og tar den ene armen hans og hjelper han opp. Jeg tar en hånd på ryggen og fører han ut fra kjøkkenet og opp trappene. Jeg kan høre et lite smell fra utgangsdøren i det Joe forsvinner ut. Lukas og jeg går inn på badet og jeg dytter han ned på toalettet. Jeg skrur vasken på iskald vann før jeg finner fram en klut i skapet under vasken.
”Du trenger ikke å hjelpe meg Mathilda. Jeg klarer det selv” mumler Lukas og jeg ser så vidt bort på han før jeg holder kluten under det rennende vannet.
”Jeg vil hjelpe deg” mumler jeg stille. Jeg skrur av vannet og vrir opp kluten før jeg tørker litt under nesen hans og legger kluten på kinnet.
”Han har rett da. Jeg har vært en drittsekk mot deg” sier han og jeg trekker smått på skuldrene og setter med ned på gulvet når Lukas tar kluten selv. Døren nede åpner seg igjen og noen sko blir sleng inn mot veggen.
”Hallo” roper pappa nede fra gangen før noen skritt nærmer seg trappen.
”Vi er på badet” roper jeg tilbake og like etter stikker pappa hodet inn på badet.
”Her var det koselig” sier han og kommer helt inn. Han lener seg inntil vasken og ser mot Lukas.
”Jeg møtte Joe utenfor. Han fortalte meg hva som skjedde” sier pappa og flytter blikket sitt over på meg. ”Han var virkelig lei seg for det” Jeg ser litt ned i gulvet og trekker bena oppunder haken.
”Han hadde ingen rett til å slå Lukas” mumler jeg.
”Kanskje ikke, men han fortalte også hva han hadde gjort for at Joe slo han” Jeg ser opp på pappa som nå har blikket festet på Lukas. ”Kan du gå ut litt Mathilda? Jeg må snakke med broren din litt” Jeg nikker og reiser meg stille opp fra gulvet og går ut av badet uten å si et ord. Jeg lukker døren stille etter meg og går inn på rommet mitt. Jeg kan høre pappa sin skuffede stemme kjefte på Lukas. ”Hvis du har det så jævlig, er ikke dette måten å takle det på sønn! Og spesielt ikke behandle søstera di som dritt!” Jeg fikler med fingrene og venter på å høre mer, men stemmene blir bare til lav mumling. Noe som er umulig å høre med mindre jeg steller meg utenfor døren. Jeg sukker og legger med ned i sengen med blikket festet i taket. Det plinger i mobilen og jeg ser at det er en melding fra Joe, men jeg orker ikke å lese den nå. Jeg kan ikke tro han. Han slo til broren min! Jeg har alltid vært så takknemlig for at han har vært så beskyttende og snill, men ett sted går grensen. Han får ikke lov til å slå til broren min uansett hva han gjør! Det plinger enda en gang, men jeg ignorerer det helt. Denne gangen ser jeg ikke en gang hvem som har sendt melding. Jeg snur meg på siden og stirrer ut gjennom vinduet. Det er snart sommerferie. Kun en måned igjen. En måned til frihet. Ikke noe skole eller dager hvor jeg må stå tidlig opp. Det eneste jeg ønsker nå er å skaffe meg en sommerjobb så jeg kan tjene noe penger. Det siste jeg ønsker er å spørre pappa etter penger hver gang jeg ser noe jeg liker.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tenkte å forte meg å legge ut et kapittel mens jeg venter på at kaken min skal bli ferdig. Har nemlig bursdag i morgen! Endelig 16 :D Håper alle sammen har hatt en fantastisk dag og at alle får det fantastisk til helgen! Kos dere! :D

Alle drar tilslutt 2Where stories live. Discover now