Annabeth:
Det var noe rart ved meg etter at Simon hadde fortalt meg at jeg var hans engel
Og ikke monster,som såklart jeg trodde jeg var og var helt sikker på det!
Men det Jeg følte for Simon var lettelse at han var der ved min side at han alltid var der..... Han var der hele tiden følt jeg. Jeg bare så han ikke..
"Annabeth du skjønner ikke..." sa han til meg med nesten en hviskende stemme.
"Jeg var der hele tiden jeg var der og beskyttet deg hele tiden, du bare så meg ikke"
Jeg hørte at han var desperat av en eller annen grunn.
"Jeg hvet det" sa jeg med en skjelvende stemme.
"Bare love meg en ting..." Sa eg og så han dypt inn i øynene, i de vakkre grønne øynene hans
"Hva da?"
"At du aldri drar fra meg igjen, at du aldri lar med lide sån som du gjorde, at du aldri knuser hjerte mitt"
Han så nølende ut men sa tilslutt
"Greit jeg lover"
Jeg smilte til han og han smilte tilbake. Det var som om jeg ble bedøvet for jeg følte meg ganske trøtt. Øyelokkene falt ned og det siste jeg så var Simon som kom bort til meg og kysset meg på pannen, også var han borte.
Simon:
Jeg kysser Annie let på pannen og gikk ut etter på. Hun hadde sovnet og trengte å hvile. Utenfor sto Michael og en lege å snakket. Jeg gikk bort helt normalt.
"Hei hva skjer?" sa jeg
"Nei ikke no bare spør Hvortid Annabeth kommer ut sv sykehuset"
"Aha hvortid da?"
Jeg var nysgjerrig og desperat etter å få Annie ut av sykehuset så jeg kunne vise henne ting, fortelle henne ting hun trengte å vite som har skjedd med foreldrene hennes og mine.
"Legen sier ca om 1-2 dager. Han sier også at hun healer veldi fort så det kan være hun kan komme ut i morgen"
"Så bra!" sa jeg desperat
"Jeg er bare beskymret for henne" sa Micahel og så på legen gå inn til Annie
"Nå som hun har blitt....Vampyr så...er det så mye anderledes med henne"
"Ja...men hun kommer altid til å være den samme lille Annie"
"Jeg tror ikke hun kan gå på skolen lengre, tenk vis de finner ut av det eller at hun rager"
"Vi må prøve å få henne skjult, at hun bare har et normalt liv som alle andre tenåringer og jeg tror ikke det kommer til å skje Michael"
Mobilen min ringte. Jeg så på skjermen hvem det var. Alec. Jeg svarte etter å ha tenkt meg grundige gjennom om jeg skulle svare eller ikke.
"What's up?" sa jeg som om alt var kult
"Hvor er du?" Han hørtes ikke så bli ut og det var det jeg var redd for
"På sykehuset med Micahel" sa jeg helt normalt.
"Greit kom til Starbucks vi må snakke"
"Nå?" spurte jeg som om jeg ble tvunget til det
"Ja!" han hørtes irritert ut og la på.
"Oh Jesus! Det går da Ann å være litt høffelig eller hva?"
Sa jeg til meg selv samtidig som jeg tok ned mobilen min og la den i lumen min.
"Du Micahel jeg må gå nå så snakkes ring vis det skjer noe ok?"
أنت تقرأ
❤️Love only one of them❤️
مصاص دماءEn romantisk action fantasy bok. Annabeth Chase har begynt å studere og er ikke Serlig flink til å få venner. Hun får straks en ny fiende Som heter Sarha Morells universitetets værste plage ånd. Annabeth blir ganske fort kjent med kjekasen Shane Co...
