Recover

Kapittel 5: Leget og forsvunnet [Kort oppdatering]

Sang: Roots before branches av Lea Michelle/Glee

"Og etter en stund finner vi oss selv liggende på senga hennes og kysse, men vi blir fort avbrutt av et forferdelig skrik..."

#Dani/Danielle P.O.V
Jeg river meg bort fra Ethan som prøver å holde meg igjen. Jeg må se hva som skjer, for noe er det! Og jeg er ikke en liten unge lenger, så noen ting kan de bare ikke holde skjult for meg..

Jeg sprinter ned trappa, men stopper opp på det siste trinnet. For rett fremfor meg står det en mann i 20-åra som jeg aldri har sett før. Han smilte svakt, og jeg prøvde å gjengjelde det, men deg gikk bare ikke... Ikke nå.

Jeg prøvde å gå forbi han, men han holdt meg tilbake. Og da Ethan la armene sine rundt meg og snudde meg rundt for å gå opp igjen klikket det for meg!

Jeg skrek og ropte og slo og sparket. Alle, eller pappa, George, Ethan og han fremmede mannen kom mit meg for å holde meg fast.

Etter en stund, når jeg hadde roet meg hørte vi et nytt skrik fra kjøkkenet. Alle så på hverandre før vi reiste oss ig løp inn på kjøkkenet. Og denne gangen var det ingen som stoppet meg... Noe jeg skulle ønske de hadde gjort.

For inne på kjøkkenet lå mamma på kjøkken-øya vår med flere STORE sår på magen som blør noe helt sinnsykt.

Jeg merket at jeg ble svimmel, og lente meg mot Ethan som stod ved siden av meg. En enselig tåre begynte å renne nedover kinnet mitt, etterfulgt av en stri strøm. Han snek armen sin rundt meg, og jeg ble helt skjelven i beina av berøringene hans.

Han smilte til meg og førte meg rolig ut av kjøkkenet og opp på rommet mitt. Der slapp han meg og jeg slang meg ned på senga. Han satte seg på noen av eskene som inneholdt klærne mine, men han forlot meg ikke. Så jeg ble bare liggende og stirre på han til øynene mine ble så tunge at de gled igjen og jeg sovnet...

#Ethan P.O.V
Da hun begynte å mumle ting i søvne visste jeg at hun hadde sovnet, og begynte rolig å bevege meg mot døren. Der stoppet jeg og så bort på henne en siste gang før jeg slukket lyset og gikk ned igjen til kjøkkenet.

Der satt nå Jackline oppreist uten noen å støtte seg på, og hvis vi ikke visste bedre hadde vi aldri trodd hun holdt på å blø i hjel fo rbare 10 minutter siden. Men slik er det vel når du er en varulv og har flinke og erfarne folk rundt deg?

Jackline hoppet ned fra der hun satt og kom bort til meg. Hun lurte på om Dani hadde sovnet, og før jeg fikk åpnet munnen la Jaden en arm rundt skulderen min og smilte et ja før han ga konen sin en klem.

Alle flyttet seg inn i stuen der vi begynte å diskutere ALT som hadde skjedd. Alt fra hvordan de kunne ha funnet Dani og at hun ikke kunne få lov til å gå alene i skogen, til hvordan Jackline ble skadet. Samtalen ble etterhvert veldig intens og man kom med veldig sterke meninger. Men èn ting glemte vi: det Piper fortalte meg etter at de andre hadde gått. Altså at de ville ha Dani, og at hvis vi ikke kom med henne til dem idag kom de til å gjøre noe med flokken vår. Og man vet aldri hva de vil gjøre...

Max kom plutselig på at noen kanskje burde se til hvordan det gikk med Dani, og han meldte seg frivillig. Det virket som om han følte seg som en slags storebror for henne, selv om de så hverandre først nå idag, eller i natt. Men det kom nok ikke til å bety så mye annet enn at han vil ha et sterkere bånd for å beskytte henne. Og siden Pax er broren hans, og Pax ikke vet at Max er en av oss, har vi en stor fordel!

Max kommer løpende ned trappa og inn i stua. Han er helt andpusten, og da han sier at Dani er borte, får flere panikk, og det er da jeg kommer på å si det: "De sa at hvis vi ikke kom med Dani i dag ville de gjøre noe med oss, og nå når jeg tenker over det... Hva er vere enn at de tar Dani fra oss akkurat nå!?"

Alle ser forskrekket bort på meg. Men de sier at det ikke behøver å vere dem, at hun kan ha gått ut selv også.. Men de var ikke der da de sa det, og de så ikke hvor alvorlig han virket om det. Men jeg var sikker på at de hadde tatt henne! Tatt henne fra meg! Og resten av flokken da, i tillegg til foreldrene...

***

Vi hadde nå vært ute og letet etter henne i flere timer, og de begynte endelig å forstå at det er de som må ha tatt henne.. Men det store spørsmålet var nå, hvor har de henne!?

Beklager at det ble litt kortere enn vanlig, men har en plan, ås det må nesten stoppe her. For hvis jeg hadde fortsatt å skrive, hadde jeg nok ikke blitt ferdig idag. Noe jeg lovet min kjære malle276😍 Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese, det betyr utrolig mye! Klem Neliiia❤️