SOFIE P.O.V
Det er en stund siden jeg og Melissa har pratet sammen derfor bestemte jeg meg for og ringe henne... For og være helt ørlig savner jeg henne s utrolig mye, det er nesten vansklig og forklare hvor mye jeg savner henne... Mens jeg sitter her og tenker på hvor mye jeg savner henne tar hun endeilig tlf, altså jeg roper bokstavelig talt til henne og jeg hører hun ikke har det bra, jeg tror hun akuratt har gråtet og jeg hvet ganske godt hva jeg snakker om nå, jeg sukker og spørr henne ''Hvordan går det med deg for tiden er det noe spennede på gutte fronten? Jeg har hørt noen rykter om at du har blitt en snakkis i Sverige? Oh men jeg skjønner at det er kansje andre ting som tar tiden din akkuratt nå! Vil du prate om det?'' hun sukket og snufset ''Akuratt nå trives jeg ikke så veldig godt her i men jeg får vel bare leve med det! Jeg savner dere så utrolig mye og vil tilbake til norge hver eneste dag, men jeg får vel bli her! Ja jeg har funnet en gutt her nede men han er ikke helt min type han er hvertfall ikke en jeg ser for meg så mye mere enn venner, han er grei og sånt men han er liksom ikke noe mere enn en venn... Snakkis har jeg sikkert blitt men hvis jeg ikke misforstår unge svenske jenter fortjener jeg jo å dø...'' jeg blir så lei meg når jeg hører henne prate om det... Vi fortsetter og prate en stund og så må jeg legge på fordi mamma kommer inn på rommet mitt... ''Sofie, jeg har gode nyheter!'' sier hun ''Jeg har pratet med moren til Melissa og du og sebastian skal få lov til og reise til sverige de to siste ukene i sommerferien og bo sammen med henne!''
MELISSA P.O.V
Jeg har akuratt lagt fra meg tlf da jeg hører rop fra rommet til Chanel, jeg hørte det smalt i en dør og jeg bestemte meg for og gå og sjekke hva som hadde skjedd, jeg gikk inn på rommet hennes uten og banke på for det ville virket utrolig teit akkurat nå... Jeg gikk mot henne og gav henne en klem, jeg følte det ble feil og spørre henne hva som var galt akkuratt nå derfor bare sto jeg der og lot henne gråte på skulderen min. Etter en stund løftet hun sakte opp hodet og så meg inn i øynene hun bare snufset og tørket bort tårene. "Chanel har du lyst til og fortelle meg hva du og omar... Akuratt da lukket mamma opp døra fordi hun ville si noe ''utrolig'' viktig til oss. "Chanel og Melissa jeg har pratet med noen folk... Det er to og en halv uke til skolen begynner hjemme i norge og her i sverige så de to siste ukene får dere besøk! Melissa, du får besøk av Sofie og Sebastian og Chanel du får besøk av Maja'' hun bare står og smiler mens jeg og Chanel begynner og hoppe rundt som noen tullinger... Når mamma gikk bestemte jeg meg for og følge etter for og ringe Ogge, jeg må fortelle han dette selvom det ikke gikk så bra sist gang vi pratet. Jeg leitet etter tlf min i senga og etter noen minutter fant jeg den jeg bladde gjennom kontaktlista helt til jeg fant Ogge det peip tre ganger før han tok den! "HEI MELISSA!" ropte han nesten inn i øret mitt. "HEI OSCAR" ropte jeg tilbake bare for at han skulle få igjen, "Jeg har gode nyheter, Mha friends is coming to da town... Og jeg vil at du skal møte dem, hvis det er greit for deg da!" jeg blir glad bare av tanken på at Sofie og Sebastian kommer, "Hva var det jeg sa? Så lenge du aldri gav opp så kom du til og se dem igjen og ja så klart jeg vil møte dem! Når kommer de? Bare sånn at jeg hvet jeg har tid" å jeg hvet hvor mye sofie har ønsket og møte dem "De kommer om tre dager og blir her i to uker" ogge ler en liten kort latter, å gud som jeg elsker latteren hans "Det skulle da passe fint men om fem dager skal vi ha en stor konsert og kansje du kunne tenke deg og ta med deg vennene dine på den konserten?"
YOU ARE READING
Why me? (Norwegian, The Fooo)
HumorJeg heter Melissa, er ikke som alle andre jenter men når jeg flytter forandrer alt seg! Jeg blir forelsket i en verdenskjent, møter min største frykt og ingenting i livet mitt kommer til og bli som før