Why me? (Norwegian, The Fooo)

Kapittel 8

OMAR P.O.V

Jeg lente meg sakte mot Chanel plutselig møttes leppene våres i et kyss, jeg kysset Chanel noe jeg tror kom som en stor overraskelse for henne for hun sier hele tiden til meg at vi ikke kommer til og være noe annet enn venner... Jeg merket at un kysset tilbake, vi gikk fra kyssing til klining og vi sto her i skogen i ca tre minutter og bare kysset hverandre. Jeg trodde Chanel skulle trekke seg unna meg når jeg kysset henne men der tok jeg helt feil, det virket som hun nøyt det. Etter en stund trakk jeg meg unna, jeg kunne ikke annet enn og smile og det virket som hun heller ikke klarte og slutte og smile, Jeg tok henne i handa og sa at vi kansje burde gå tilbake igjen i og med at det begynte og bli ganske mørkt... Jeg og Chanel hadde bestemt oss for at vi skulle reise hjem til henne siden hun bodde nærmest skogen her hvor vi var nå. etter en kort gå tur så kom vi hjem til Chanel, jeg ble overassket når jeg så huset dems det var jo mye større enn mitt og ja jeg er kjendis hun er bare en vanlig person, vi gikk inn i gangen og tok av oss uteklerene og gikk inn på kjøkkenet med tingene vi hadde brukt på piknikken.

CHANELP.O.V

Jeg og Omar hadde bestemt oss for at han skulle ovetnatte hosmeg i natt og ja jeg hvet ikke jeg, jeg hvet ikke om vi skal kalle oss et par eller ikke, noe som gjør meg ganske forvirra. Jeg tror Omar har merket at jeg er forvirra og mistenkelig stille for etter at han ysset meg i skogen noe som foressten var helt utrolig herlig og han var utrolig god til og kysse, men uansett etter det har jeg nesten ikke sag noen ting noe jeg tror han er ganske så bekymret for. Når jeg g omar var ferdig med og rydde opp etter oss på kjøkkenet gikk vi opp på rommet mitt, jeg har soverommet mitt innerst i gangen oppe og når vi gikk forbi rommet til Melissa hørte jeg at hun gråt, akuratt der og da bestemte jeg meg for og følge Omar bort til rrommet mitt og så gå og sjekke om alt gikk bra med Melissa, jeg bryr meg virkelig om Melissa og vil ikke at hun skal ha det vondt, hun har gått gjennom mye dritt hjemme i Norge og mamma fortalte meg at det er en av ganske få grunner til at vi skulle flytte, mamma vil det beste for oss og fant ut at hvis vi på nen som helst måte skulle få slutt på at Melissa skulle bli mobbet måtte vi flytte. Jeg stod uten for døra hennes jeg sukket dypt inn og ut å sukket, jeg løftett handa mot døra og banket sakte på. Jeg hørte noen brå bevegelser og noen skritt, hun åpnet døra sakte og så mot meg hun flyttet seg slik at jeg kunne komme inn på rommet sitt hun lukket igjen døra bak meg, jeg satte meg i en stol ved sminke bordet hennes og møtte blikket hennes, jeg kunne se at hun hadde grått selvom hun prøvde og skjule det.

MELISSA P.O.V

Chanel er en sånn søster alle burde ha, hun bryr seg virkelig om deg uansett hvor mye dritt du kan gjøre mot henne, hun vil at alle skal ha det bra og at ingen skal ha det vondt, hjemme i Norge pleide jeg og bli mobbet for personligheten min og måten jeg utrykte meg selv på... Når jeg slet med deprisjoner og selvskading hjalp hun meg alltid til og få tankene mine på noe bra hun fikk meg alltid til og glemme det vonde. Men akuratt nå ville nok ikke bare en klem fra henne hjelpe, akuratt nå tror jeg ingenting ville hjulpet.. Hun så bort på meg og fikk øyekontakt med meg , jeg prøvde og se en annen vei for jeg ville ikke at hun skulle se at jeg hadde grått, men det funket dårlig... Hun åpnet munnen og spurte ''Har det skjedd noe galt Melissa? Jeg ser på hele deg at du ikke har det bra, det nytter ikke og prøve og skjule noe for meg, alt jeg vil er og hjelpe deg!'' jeg sukket og kjente en tåre trille nedover kinnet mitt... ''Chanel, du hvet det bilde Ogge la ut av meg og han på instagram brukeren hans? Ja jeg leste gjennom kommentarene, ikke døm meg men jeg liker og vite hva folk syntes om meg... Men uansett jeg leste gjenom kommentarene og leste masse kommentarer som 'æsj Ogge hvem er denne stygge jenta, tror du ble blind når du møtte henne', 'æsj gå og dø din stygge feite jente' osv, jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre så alt jeg trenger nå er alene tid'' før chanel rakk og svare braste døra opp på rommet mitt og Omar kom løpende mo meg klar for og gi meg en stor klem, jeg skjønte ingenting og viste et 'kan dere gå ut blikk' til Chanel, hunbare reiste seg opp og nikket og dro Omar med seg ut! jeg hørte at Chanel sa noe til han som gjørde slik at han angret på det han hadde gjørt. 

Jeg satt og tenkte og plutselig ringte tlf min, det var Sofie... Å jeg har savnet Sofie så fælt at jeg bare begynte og hoppe danse tundt på rommet mitt av glede, hvorfor kom jeg ikke på at jeg kunne ringe henne før hun, hvet iskkert hva jeg skal gjøre i slike situasjoner, det hvet hun alltid jeg tok tlf opp mot øret og hun skrek ut et stort hei, å gud som jeg har savnet stemmen hennes!