4.Spøkelseshesten

Kapittel 5

Alisons POV

Jeg hadde lovet meg selv å aldri tenke mer på Legacy. Aldri mer tenke på at jeg så ham. Hvertfall tro at jeg så ham. Jeg trodde jeg var blitt gal. At jeg hadde blitt helt sinnsykt koko og at jeg innbilte meg det. Men nå har Thea sett ham også. Men hva betyr det ? Er han i live eller er det et spøkelse ?! Finnes det håp ? Jeg må huske å spørre mamma når jeg kom hjem. Jeg kan ikke bare sitte her. Jeg må vite det. "Ali !" ropte Thea. "Jeg er så innmari lei meg Ali. Jeg skulle ikke ha gitt deg noen ideer eller håp." Sa Thea. Jeg ristet på hodet. "Jeg vet. Jeg har sett ham også. Jeg trodde jeg var blitt gal men... Møt meg i kveld." Sa jeg. Thea nikket.

Jeg grøsset. Hvorfor ba jeg Thea møte meg klokken elleveve på natten ? Vi måtte finne det ut men alt virket sså skremmende om natten! "Hei Ali !" sa Thea der hun kom gående nedover veien mot huset mitt. Jeg misunte selvtilliten hennes. Hun virket ikke redd i det hele tatt. "Hvorfor gjør vi egentlig dette ?" sa jeg. Thea himlet med øynene. "Jeg skal bevise at jeg ikke er gal og det er bra for deg også. Hvis det vciser seg å være et spøkelse, må vi løpe som bare faen." fortsatte hun. Jeg lo. Thea hadde et utrolig mot. Hun skulle altid bevise at hun har rett. Ingen kan overgå henne, med mindre de har rett. Sånn som Molly. Hun vet jo alt. "Men Thea, hva gjør vi her midt på natten ? Kunne vi ikke gått her midt på dagen når det ikke er mørkt, eller ..." Thea avbrøt meg "Hysj !! Ellers risikerer du at spøkelseshesten vår ikke dukker opp !" hvisket hun. Jeg kjente at jeg ble litt irritert. "Vi kunne i det minste invitert de andre med oss..." mumlet jeg surt."Vi er ikke på stallen enda engang". Vi gikk mot stallen. Thea så lengselsfullt ut i lufta. "Hva er det ?" spute jeg da jeg så noen tårer i ansiktet hennes. De ble raskt tørket bort. "Hva mener du ?" spurte hun og smilte et fårete smil. "Kom igjen Thea, jeg ser at du gråter. Hva er i veien ? Horfor gråter du ?" Igjen sukket Thea. "Det er bare det at det er vanskelig å gå tilbake til stallen... Men jeg gleder meg til å se Bello. Kan vi gå inn i stallen ??" "Sikkert, men du vet hvordan Nina er. Hun må ikke se oss !" da jeg. Vell framme gikk vi inn. Bello rørte urolig på seg. "Så så jenta mi, alt går bra, ikke vær redd." Sa jeg. Bello var urolig når hun så Thea. "Men hva er du så redd for da, lille venn ?" sa Thea. Hun gikk bort til den utrygge ponnien som nå så ut til å betrakte Thea. "Hvordan i all verden kan en så vakker skapning som deg være redd for alt mulig ?" hvisket hun videre mens hun strøk Bello beroligende over neseryggen. "Merkelig." Sa jeg. Thea snudde blikket og så uforstående på meg. "Hva da ?" Spurte hun før hun vendte blikket tilbake til den, nå ganske rolige, hoppa. "Bello er en einstøing som hater alt levende. Hun vil helst ikke ha kontakt med nye mennesker." Sa jeg. "Hvordan er fortida hennes ?" spurte Thea. "Det er det absolutt ingen som vet. Utenom de gamle eierene hennes. Bello er døpt som Double Trouble. Jeg for min del tror det er fordi hun er så redd for alt og alle fordi hun antakeligvis har blitt mishandlet." Thea snudde ikke blikket. "Så ingen vet noe om deg altså ? Så trist at en så nydelig hest ikke har hatt det bra før..." en lyd fikk Thea til å tie. Bello stivnet. Hun viste det hvite i øynene. "Så så jenta mi, det er ikke noe farlig..." Sa Thea, da et stort brunt uhyre kom løpende fra venstre i stallgangen. Bello steilet og vrinsket i panikk. "Hva er det der ?" hvisket Thea. Jeg var livredd helt ril jeg så et stort, hvitt merke. "Hei du, ditt lille monster ! Du skremte livet av meg og Thea." Lo jeg. Det var Star som hadde kommet løpende ned midtgangen. Bello roet seg ned når hun så at det bare var et stort føll. "Hah. Så Molly løy ikke altså, når hun fortalte at Star var ond..." lo Thea og klødde det lille føllet lattermildt på den store hvite stjernen i den mørkebrune pannen hans. "Men hvordan slapp han ut ?" undret jeg. "Har ikke anelse, la oss sjekke det." Sa Thea. Vi gikk inn mot privatstallen.