4.Spøkelseshesten

Kapittel 3

At Thea hadde fått husarrest, var èn ting. Men at hun ville gå glipp av ponnien var vanskelig å skjønne. Hun ville alltid se de nye hestene Nina fikk inn. "Hei Palco." sa jeg til den gamle fôrhesten min. Han var en haflinger med en herlig personlighet. Jeg savnet ham. Classie var bedre, men likevel. "Hei Alison !" Sa Nina. "Hei Nina ! Hva skjer ?" spurte jeg. Nina kremtet. Oh-oh... "Alison, kunne du vær så snill gjort meg en tjeneste ??? Det kommer ei ny jente i dag. Hun eier en liten welsh og kan trenge litt hjelp med den... Samtidig kommer denne nye irske sportsponnien... Kunne du tatt deg av jenta og welshponnien ?" sa hun. "Selvfølgelig kan jeg det Nina ! Hva heter de ? Jenta og ponnien altså ?" spurte jeg. "Vell." Begynte Nina. "Jenta heter Line. Hun er bare åtte år og er en dyktig rytter. Hun eier en liten welsh, som du fikk høre om. Det er en seks år gammel Hingst." Jeg Gispet. "Seks år gammel Hingst ?! Er de sprø eller ?!" sa jeg. "Foreldrene ga ham til henne i bursdagen hennes. Men hun har fått et lite problem med ham..." fortsatte Nina. Hun så bekymret ut. "Hva heter han da ?" sukket jeg mens jeg gikk mot boksen til Star. Han hadde et skøyeraktig blikk under den, ikke så loddne lenger, luggen. "Hingsten heter Prince. Etterkommer av King og Queen. Han har en syv år gammel søster som heter Princess." Sa Nina. "Wow, det var da litt av en flok..." sa jeg. Nå måtte jeg følge med på Star som holdt på å bite Nina i buksa. Heldigvis, før han fikk et ordentlig tak, reagerte Nina. "Hei, ditt lille bølle-føll. Jeg er ikke en vandrene sukkerstang !" Lo hun før hun vendte oppmerksomheten mot meg igjen. "Så, hva tror du ? Kan du vær så snill å hjelpe meg litt ?" bba Nina. Jeg klarte ikke å si nei. Akkurat da kom det en hestetransport kjørende inn på stallplassen. Ninas nye valp, Maggie, hoppet opp og ned av iver inne i dn lille hundegården sin mens hun bjeffet. "Hysj på deg !" skjennte Nina. "Nina da, du kan jo ikke si det til henne, hun er jo så søt !" sa jeg. "Hmpf. Kall henne søt år hun river i stykker dine sko, ikke minst klær og attpåtil tisser overalt." klaget Nina lattermildt. "Nei, vi må ta i mot Double Trouble da og ikke stå her å skravle oss bort om Maggie." sa Nina og begynte å gå mot transporten. Hørte jeg feil ?? "Nina ?! Sa du at hesten het 'Double Trouble ?" spurte jeg. "Jo, hvordan det ?" Nina snudde seg ikke. Jeg svelget. "Er du sikker på at hestte ikke er et bomkjøp da Nina ? Double betyr dobbel og Trouble betyr trøbbel. Det blir jo Dobbel Trrøbbel !" Nina lo. "En skal ikke dømme en hest etter navnet kjære deg." sa hun. "God ettermiddag ! Mitt navn er Nina Fellowstorm, men du kkan bare kalle meg Nina." Sa Nina når hun håndhilste på mannen som kom ut av bilen. Mannen virket som om han hadde anstrengt seg om noe, men tok imot hånden til Nina. "God ettermidag frøken Fellowstorm. Mitt navn er Mr. Robert Alvfsen, men du kan bare kalle meeg Mr. Alvfsen eller Robert." sa mannen. For n skrue. "Har vi gått glipp av noe ?!" Ropte en stemme fra veien. Sofia. "Bare ankomst og hilsing..." var dt jeg rakk å si, før hun tok hånden til Mr. Alvfsen. "Hei der ! Jeg heter Sofia Martine Ranila Frityra Gane, det er så hyggelig å møte deg ! Du kkan bare kalle meg Sofia eller Martine eller Ranila eller Frityra eller frøken Gane ! Jeg tror jeg foretrekker Sofia, men jeg bryr meg ikke om hva folk kaller meg ! Mange sier at jeg er en tullebukk, så noen kaller meg Tulla, eller Tullebukk !" Stakkars Mr.Alvfsen så helt forskrekket ut. Som om han ble truffet av en buss. "God dag Frøken Sofia. Jeg er ..."Lenger kom han ikke. "Hmm... Frøken Sofia har jeg aldri tenkt på..." (sa sofia) "SOFIA ?!" sa Molly. Sofia tok hintet. "La oss få se hesten !" Ba jeg. Hesten som ble lastet ut, var gråaktig. Den var vakkert bygd. "Dette er Bello." Sa Nina stolt og rakte meg tauet til den vakre ponnien. "Velkommen hjem, Bello" sa jeg.