VOUS LISEZ

4.Spøkelseshesten

Aléatoire

Spenningen fortsetter bare minutter etter den forrige boken (3.Klassiske drømmer) avslutter !! I denne boken er det mye følelser og drama. Verdens verste fiende er tilbake med nye triks og spill. Alison og venninnene blir overrasket over at Thea har...

Kapittel 8

97 15 3

par MalinKay

par @MalinKay

                                    
                                              "Er du hakke spenna gal Alison ?!" Ropte Erica når jeg hadde fortalt dem hva jeg skulle gjøre. 
                          "Hva er det som er så galt ? Vi hater jo alle Petrina, så hvorfor ikke liksom ?" Molly kremtet.
                          "Alison. Kjære, søte, skremmende Alison. Når i svarte ravnen ble det lov å bryte seg inn i et hus og stjele kontakt informasjon ?" Jeg trakk bare på skuldrene.

                          "Må jeg si det hver dag ? Petrinas far DREPTE meg nesten." sa jeg. "Jeg må finne ut hvorfor og svaret finnes i DET huset."
                          "Men Ali ! Det kan være FARLIG !"
                          "Piff, jeg overlevde en bilkræsj, jeg tror jeg kan takle en gubbe liksom."
                          Vi gjorde som vi sa. Som sakt, så gjort. Vi red til Petrinas hus.  Erica hadde sakt at de hadde en slags låve. Man vi ante ke hva som skjulte seg der inne. Erica sa at de hadde mye der inne fra Petrinas barndom og tiden hun hdde Legacy. Nå hade hun secretino. Jeg misunte henne. Secret var min spesielle hest ! Je reddet ham. Jeg burde få ham. Når vi runnet gårdsplassen, fikk vi litt av et sjokk. Døren var åpen.
                          "Hva nå ?" hvisket Hanna.
                          "Vi følger de sporene !" sa Angelica
                          "Hvilke spor ?" sa Ingrid og Sofia. Angelica sukket.
                          "Jeg vet ikke. Hva med de hestesporene der dere to dumrianer. Hvordan i ale daer klarer dere skolen ??"
                          "Flaks" sa de to hønene i kor. Vi sukket. Ingen kom til å bli kloke på Sofia eller Ingrid, det er hvertfall sikkert. Jeg snudde Classica mot sporene. Hun snuste. Vi fulgte dem bort mot stallen. Føllene, eller, åringene, som de ble i sommer, vinsket når de hørte hovslag. Men hvor førte sporene ?? De var som borte !! Nei vent litt, ikke helt... Bortover mot grusvegen til høyre, fortsatte sporne.
                          "Kom igjen !" Hylte Thea og Erica i kor. Vi galopperte bortover grusveien, forbi ridehuset og opp en vei. Ingen av oss så noe særlig fordi det var mørkt og gatelyktene tok slutt her.
                          "Dete er håpløst." klaget jeg. En tåre presset på i øyekroken. At jeg kunne være så innbilsk. At jeg kunne tro at ponnien min fortsatt var i live. Derfor trodde jeg det var innbilning, når jeg hørte noen rare lyder bak meg.
                          "Ali...?"
                          "Er ikke det ...?"
                          "Nei, det er vell ikke...?". Jeg snudde meg. Ikke noen foråpninger. Men når jeg snudde meg, så jeg det...