4.Spøkelseshesten

Kapittel 10

Ericas POV

Jeg våknet tidlig på morgnen. Jeg var trøtt etter dagen før. Endelig hadde jeg fått se den vakre ponnien som Ali gråt så mye over. Hun hadde ikke sakt et eneste ord etter møtet igår med Petrina. Ingenting hadde hvert som det var etter i går. Jeg tror Ali hadde grått i en time før hun endelig sovnet. Fru Prayce hadde spurt meg om noe var galt eller om jeg og Ali hadde kranglet. Jeg svarte at det bare var mensensmerter.

"Ali, våkne ! Det er skole !" Ropte fru Prayce. Jeg reiste meg opp i sengen.

"Hørte du Ali ?" spurte jeg. Ikke noe svar. Ali må virkelig ha sovet godt. "Ali ?" Sengen hennes var redd opp. På puten lå det en lapp.

'Jeg våknet tidlig og gikk ned til Classica for en morgentur ! Tok med tingene mine også ! Ali :)'. Jeg grublet. Men alt virket ikke unormalt nå, så hborfor bekymre seg ?

"God morgen Erica." Sa herr og fru Prayce.

"God morgen Prayce."

"Kjære Erica, du kan bare kalle oss Carina og Eddie." Jeg likte Alis foreldre. De var så snille og omtenksomme. Jeg syntes de var alt det jeg ville ha i en forelder. Mamma var alltid så grinete og pappa er død. Når jeg bodde hos mamma, likte jeg meg aldri. Ingen brydde seg om meg. Det var liksom bare jeg og søsteren min. Ja det stemmer, jeg har en søster. Hun er ett år yngre enn meg og heter Hanne. Når pappa døde gikk det veldig utover mamma. Hun stengte seg inne og jeg måtte ta meg av Hanne.  Mamma og jeg mistet henne til barnehjemmet etter et halvt års tid. Mamma ble helt anderledes. Som om hun hadde mistet alle som hadde betydd noe. Meg hersjet hun rundt med dagen lang. Derfor havnet jeg på "Hest og Ponni Ridesenter." Hun syntes jeg passet der og håpet at hun bl kvitt meg. Derfor var det ikke vansklg å la meg få flytte til familien Prayce. Jeg var ikke en problemjente egentlig. Jeg var bare opprørsk mot mren min. Alt jeg hadde fortalt Ali og de andre, er ting mamma ba eg dikte opp fordi hun ikke ville at noen skulle vite at jeg var en Northwest. Men kanskje de var en grunn til at hun sa det om meg... ?

Jeg sukket og gikk mot bussholderplasen.Merkelig. Ali sto ikke her. Kanskje hun gikk. Jeg trakk på skulldrene og satte meg på benken inne i buss skuret.  Det var ikke akkurat varmt på grunn av høsten. Ali og jeg hadde tullet om at det var en ishest som pustet snø og is så det ble vinter. Omsider hørte jeg en tung motorlyd på den øde veien. Bussen. Jeg reiste meg opp og strakk ut hånden. Inne på bussen var det så varmt at jeg kokte.

"Erica !" ropte Sofia fra baksetet. Jeg humret og gikk innover. Sofia så så morsom ut, med det ildrøde håret, den skeive tanna og de bittesmå fregnene som var litt her og der i ansiktet hennes.

"Hvor er Ali ?" spurte hun forvirret. Jeg trakk på skuldrene.

"Jeg aner ikke... Jeg vet at hun dro til Classica i dag tidlig, men jeg visste ikke at hun ..." nå husket jeg at Ali skrev at hun hadde med skolesaker. "Vent, hun er nok på skolen !" Sofia smilte og jeg trakk på skuldrene. Litt senere  stoppet vi ved Mollys hus. Så Ingrid og Angelica og til slutt Hanna. Thea pleide å sykle eller gå.  Det var raskere, mente hun. Vi kjørte forbi stallen. Der ut så jeg Supernova. Den nydelige helfòr araberen min. Jeg elket den hesten. Han minnet meg om Charm, esten jeg red mens jeg var på rideleieren. Charm... Det nydelige, hvite hodet og de store, milde, rune øynene hans. Ørene, så myke som silke og... Ja, han var fantastisk. Bussen var fremme ved skolen. Vi hoppet ut og møtte Thea i skolegården.

"Hei ! Har dere sett Ali ?" sa Thea.

"Nei, jeg tror hun er her..." svarte jeg urolig...

"Nei... Jeg har lett overalt, hun er virkelig ikke her..."