First and Only [Norwegian/Original - Isac Elliot]

First and Only - Del 8

Dette er ikke bra. Dette er IKKE bra. Å Gud, hva skal jeg gjøre nå?

"Hallo...?" sa Caleb  igjen, siden jeg ikke hadde svart han den første gangen.

"Ehh... Hei", sa jeg og så etter Isac. Jeg og Caleb hadde jo blitt venner igjen etter han dumpa meg for ca. 1 år siden, så det er jo ikke det at jeg hater ham ellerno... Men jeg kan jo ikke akuratt si at jeg er glad for at han knuste hjertet mitt, og jeg har jo ikke tilgitt ham heeeelt for det ennå. Selv om han selvfølgelig tror det. Men det er ikke viktig nå. Det eneste som betyr noe akuratt nå er at Caleb peller seg vekk og at isac kommer tilbake så vi kan leve lykkelige sammen resten av livet. Overdrev jeg? Trokke det du ;)

"Hvem ser du etter?" 

"Ingen...", prøver jeg meg. Han snur seg og prøver å følge blikket mitt, før jeg umiddelbart fokuserer på den forferdelig vakre plasikklampa i taket som garantert kosta 10kr på ikea eller no. De kan da ikked bruke såååå mye penger på lamper som ingen ser på uansett (untatt i dette tilfelle, men det er ikke poenget).

"Han der?" gjetter Caleb og peker på en gutt som ser ut som han er på vår alder. Han står bare 4personer unna Isac, og siden det faktisk er ganske mange mennesker her, så er det ganske nærme.

"Nope."

"Han?"

"Nei."

"Han da?"

"N..", begynner jeg før jeg ser at han peker på Isac, som står i kassa nå.

"N-Nei", sier jeg og ser ned i bordet. Æsjameien nå skjønner han jo at det er han da. Hvorfor må jeg være så hemma? -.-

"Haha, ferska!" ler Caleb. "Vent litt, er ikke det...?" 

"Ehh..."

"Det er det!" bekrefter han for seg selv.  "Og jeg som trodde du var på date ellerno.. Men det er du jo ikke. Skal du ikke gå bort da? Sist jeg snakka med deg klarte du ikke å la være å snakke om ham... Og nå som han faktisk er her så skal du ikke gå bort engang? wow.. Hvem er du og hvor er den *dn* jeg kjenner?" tuller han.

"Haha... -.- oi, så morsom du er", sier jeg sarkastisk og himler med øynene.

oioioioi, hva er det Caleb gjør? Hvorfor spurte jeg, jeg vet jo hva han gjø! Problemet er bare at jeg ikke liker det. Her satt jeg alene på et to-manns-bord på McDOnalds og ventet på at 'daten-min-som-ikke-er-en-date-ihvertfall-ikke-som-jeg-vet-om' skulle kjøpe maten, og hva skjer? En av de  personene jeg misliker mest i hele verden, eksen min Caleb, bestemmer seg for å sette seg på den 2. stolen... Og enda verre! Isac løfter opp brettet med mat til oss. Heldigvis sitter jeg så langt unna som man kan komme fra kassa. Nå må jeg bare få bort Caleb som bare sitter og babler i vei. På stolen til Isac. Hvorfor gjør du dette mot meg Gud? -.-

"Ehh... Caleb?"

"Ja?"

"Ehhhmm.. Kan du.. ehh.. gå? nå?"

"Gå? Hvorfor det?" sier han litt mer irritert enn jeg hadde håpet på.

"Vel.. ehh... Jeg venter liksom på noen.. Og du sitter på en måte på plassen til den personen.."

"Hvem venter du på da? Heh? Han derre Isac Eljot-duden eller hva det nå er han heter?" Caleb virker skikkelig irritert akkuratt nå, og han gidder fremdeles ikke flytte seg. Pluss at Isac ser eter bordet jeg fant til oss. Jippi...

"Det er personlig..." 

"Si det da, vennen."

"Ikke kall meg vennen. Har du glemt at du dumpa meg? Og nei, jeg sier det ikke."

"Jeg kan kalle deg vennen hvis jeg vil", sier han og han høres dritforbanna ut. Jeg blir faktisk redd, og jeg merker at han sakte men sikkert beveger seg mot meg, mens jeg sakte men sikkert beveger meg leger og lenger vekk fra ham.

"Nå må du virkelig gå", ber jeg ham da jeg ser at Isac har fått øye på meg. Han smiler og jeg smiler tilbake, men så legger hsn merke til Caleb og smilet hans blir gjort om til et litt trist og forvirra uttrykk. Æsjæsjæsjæsj.... Hvorfor?