First and Only [Norwegian/Original - Isac Elliot]

First and Only - Del 46

Det har gått en uke siden "Emilie-hendelsen", og Isac er nå tilbake fra Sverige! Noe som gjør meg veldig glad :) Vi har tilbrakt mesteparten av tiden hjemme, no surprise there ahha. Selv om vi har kommet ut som et par, så liker vi fremdeles ikke å være ute sammen på grunn av ting som har skjedd før. Og jeg vil IKKE at det skal skje igjen (vi så jo hvordan det gikk...)

Så for øyeblikket befinner vi oss i senga mi. Isac bryr seg ikke om alle plakatene og pappfiguren lenger, han har blitt vant til det. Eller skal jeg si dem?

Emilie er fremdeles i Finland, men vi har faktisk ikke vært sammen med henne så mye. Visstnok, så er kjæresten hennes Herman også på besøk her, så jeg har hørt at det har tilbrakt en god del tid sammen.

Isac avbryter den laaaaange klemmen vi holder på med og sier:

"Vet du hva, *DN*?"

"Nei?"

"Vi bør gå ut"

"Gå ut?"

"Ja, gå ut av huset."

"Hvorfor det?" Jeg ligger jo så behagelig.

"Vi ligger jo bare i senga di dagen lang. Hvor mange ganger har du vært ute av huset denne uka?"

"Ingen, det er mandag."

"Hvor mange ganger har du vært ute av huset de siste ukene?" spør han og later som ingenting.

"Jeg vet ikke, det var jo når jeg møtte Emilie, også har jeg vært med mamma på butikken inni mellom."

"Nettopp!"

"Hva med deg da?"

"Jeg har jo vært på turne i Sverige"

"Ja, men det er en nesten en uke siden du kom hjem. Hvor mange ganger har du vært ute av huset mitt siden da?"

"Jeg var jo hjemme hos meg for noen dager siden"

"Ja, for å hente ting, så du kunne være her hele uka."

"Ja, men det tells fremdeles."

"Javel, javel! Men da tells det for meg også"

"Hvorfor det?"

"Jeg ble med deg, din fjott."

"Åja..."

"Nettopp, så jeg leder"

"Greit da.... Men jeg syns fremdeles vi bør gå ut av huset!"

"Hva vil du gjøre da?"

"Vi kan gå en tur"

"En tur?"

"Ja! Vi kan bare gå rundt i byn elno"

"Javel, javel, greit for meg!

"Yay! Kom igjen, vi må kle på oss!" sier han og hopper ut av senga.

"Hvorfor ble du plutselig så glad?"

"Vel, kanskje det er fordi vi bare ligger her dagen lang." sier han usikker, og snur seg rundt.

"Jeg liker å bare ligge her dagen lang jeg" sier jeg og trekker dyna over hodet.

"ååh, *DN* da" sier Isac, og jeg kjenner at madrassen synker litt, som betyr at Isac har kommet oppi senga igjen.

"Hva?"

"Jeg liker også å ligge her dagen lang med deg, men nå må vi gå ut og være litt sosiale! Når var sist du snakka med noen andre enn meg, Emilie og foreldrene dine?"

"Foreldrene dine?"

"De tells ikke"

"Ehh.. jeg husker ikke?"

"Nettopp"

"javel, vi kan gå ut en tur til den sosiale verden" sier jeg og hopper ut av senga, og går mot klesskapet mitt.

"Se, dette er vel ikke så ille?" spør Isac i det vi runder det andre gatehjørnet fra huset mitt. Isac holder hånda mi, og selv om det er flere som stirrer på oss, bryr vi oss ikke.

"Nei, det er vel ikke det"

"ØII ISAC!" roper en stemme bak oss. Både Isac og jeg snur oss, og vi ser en gutt på ca. 14-15 år komme gående mot oss. Jeg kjenner han ikke, men jeg tror Isac gjør det, siden han smiler og svarer.

"Hei, Oliver!" roper Isac tilbake. Han slipper hånda mi for å gi Oliver en man-hug, og tar tak i den igjen, med en gang de har klemt ferdig.

"Det er så lenge siden sist"

"Jeg vet! Hvordan har du hatt det?"

"Bra, hva med deg da?"

"Jeg har det kjempefint!"

"jeg ser det, ahah. Er dette den berømte *DN*?" spør Oliver, og ser på meg.

"Ja, *DN* dette er Oliver" sier Isac og Oliver tar fram hånda si.

"Hei" sier jeg og håndhilser, med den hånda som ikke holder i Isac sin.

"Hvordan kjenner dere hverandre?" spør jeg.

"Vi gikk på skole sammen, men så flyttet jeg." forklarer Oliver.

"ja, og det minner meg på! Hva gjør du her?" spør Isac.

"Vi har flytta tilbake! Pappa fikk tilbake den gamle jobben sin!"

"Så bra, gratulerer!"

"Takk"

"Betyr det at du skal begynne på skolen igjen, etter ferien?"

"Ja, jeg gleder meg til å se hvordan alle har det!"

"Åh, men Kristoffer har flytta da"

"Seriøst? Hvor?"

"Turku"

"Åja, kjenner han Robin Packalen da eller? ahha"

"Nei, jeg trokke det. Men jeg tror de går på samme skole"

"Åh, så kult."

"Ja, men jeg og *DN* må gå nå"

"Åja, okay."

"Hadet" sier jeg og Isac i kor.

"Hadet," sier Oliver og går.

"Se" begynner Isac, i det vi snur oss og fortsetter å gå. "Jeg sa det var en god ide å gå ut av huset."