First and Only [Norwegian/Original - Isac Elliot]

First and Only - Del 18

 Isac's POV:

Det ble en ubehagelig lang stillhet. Jeg er ikke 100% sikkert på om det var så smart av meg å gå så fort frem. For når man tenker over det så har vi ikke kjent hverandre i en uke engang... Daamn, går det virkelig ann å få følelser for noen så fort? Vell, om hun FAKTISK svarer JA, for jeg har kind of spurt henne nå, så tror jeg seriøst jeg begynner å grine av glede!! Okay.. Ikke gjør det, vær stoneface! Det er det jentene liker nå til dags! ...Tror jeg da ihvertfall... Men på den andre siden, hva skal jeg si til Dave? Hva skal jeg si til resten av crewet? Og værst av alt... Hvordan skal jeg forklare dette til Ellioteersene der ute??? Vell... Jeg tror nok jeg trenger å tenke mer på dette senere. Akkurat nå fortjener *DN* min fulle oppmerksomhet.

"You're my A.N.G.E.L", begynte *DN* å synge. Aweh, ho var så søt når hun siterte sangene mine!

"Vell... Can I be your first kiss?", jeg merket det ble litt rart å snakke gjennom sanglyricser, men for å være helt ærlig var det det siste jeg tenkte på akkurat nå.

Det ble stille. Ikke en klein stillhet. Dette var en søt, morsom, romantisk stillhet. Jeg lente meg forover. Ikke for fort, slik at hun kunne rekke å trekke seg tilbake hvis hun ikke ville. Men hun trakk seg ikke tilbake. Til all min overraskelse lente hun seg mot meg! Jeg stirret inn i øynene hennes og smilte før jeg presset leppene mine mot hennes. De var akkurat like varme og myke som jeg husket dem. Jeg kunne drept for å leve i dette øyeblikket for alltid. Jeg presset leppene mine mot henne i kanskje 10 sekunder før jeg slapp taket. Jeg ville ikke for fort frem, jeg skal ikke ødelegge det her en gang til!! Jeg rakte hånden min frem, som et tegn på at hun skulle ta tak i den. Som forventet så flettet hun fingrene sine inn mellom mine. Hendene hennes var varme og myke. 

"Kom, bli med meg!!", sa jeg raskt. Jeg ventet ikke en gang på svar før jeg dro henne etter meg ned trappa og tilbake inn til der alt hadde gått så galt bare minutter tidligere.

Dave satt, som alltid, på den svarte skinnstolen sin ved redigeringsbordet. Ikke det at han redrigerer videoene mine, men han føler seg tydeligvis viktig når han sitter der. Jeg tok et stremmere grep rund hånden til *DN* og dro henne med meg midt inn i rommet. Det så ikke ut som at Dave hadde oppdaget oss, med tanke på at han ikke løftet blikket fra den klissete smultringen med rosa glassur. 

"Dave...", begynte jeg. Skulle jeg gjøre dette? Vell, nå som jeg først har startet er det like greit å bare få det overstått.

Dave snudde seg sakte, og så uinterresert bort på oss.

"Dave, jeg elsker *DN* over alt på jord, og det er ingenting du kan gjøre med det. Jeg driter i de 10% jeg vil miste. Alt jeg vil ha er *DN*! Hun gjør meg lykkelig, og forhåpentligvis gjør jeg henne lykkelig også..."