Del ~ 14

68 4 0
                                    

Jeg svarte bare at jeg var hjemme om 20 min. Kim fortsatte med det hun holdt på å si. " ehh... vi pleier å...ehhm...selge stoff..." mumlet hun. Jeg gispet. At det var mulig! "HVORFOR?!" Skrek jeg. Det liksom bare hoppet ut av meg. " j-j-j-jeg v-vet ikke..." Hvisket hun mens hun fikk tårer i øynene. Jeg så at hun prøvde å tørke de vekk, men det kom bare fler å fler fram. " De andre emo-jentene tvang meg til å gjøre det og sa at om jeg ikke gjorde det skulle jeg få angre, angre RESTEN av livet" hulket hun fram med fler å fler tårer rennende nedover skinnet. "ER IKKE DERE LIKSOM BESTEVENNER DA?!" Ropte jeg. "Jo, jeg trodde det først, men så tvang de meg til å slå folk å bli en emo. Jeg tror egentlig ikke noen andre enn Maria og Louise vil være emoer. De er liksom SJEFENE over oss" sa hun så fort at hun nesten 'snublet' i setningene. Jeg trøstet Kim og fortalte henne at jeg hadde sett i boksen. Jeg sa at jeg hadde sett bildene og sprøytene og ALT. Hun ble mer å mer lei seg. Hun fortalte at hun ikke hadde brukt sprøytene eller noe. Hun bare hadde det der fordi at når hun hadde besøk av Louise eller Maria sa de alltid at de skulle se hva jeg hadde ' brukt ' i det siste. "Men hva med bildene da?" Spurte jeg. Det var bilder som fortalte hva hun egentlig mente om de. Og det var bilder av de når de sov fordi at de HATET å bli tatt bilde av. Hun måtte visst ha de bildene hvis ikke kunne hun bli så hissig at hun begynnte å slå vegger og sånt bare av skamhet, med bildene fikk hun vekk alt sinnet og roet seg ned med å skrive hva hun egentlig mente. Jeg måtte bare få fikset opp i dette på en eller annen måte

N.O J.U.S.T N.OWhere stories live. Discover now