- the fooo -

Kapittel 8

Det var Julie, Julie sto på kjøkkenet mitt. "Jeg ville bare si at Felix er min og han har ikke komt seg over meg ennå" sa hun og så bort på meg, "javel, hvorfor er Felix med meg og ikke med deg da?" sa jeg irritert. "fordi han bruker deg for og gjøre meg sjalu" sa hun og smilte ondt, Rikke kom inn før jeg fikk sakt noe "hva, hvem er det?" sa Rikke og så rart bort på Julia, Julia kom mot oss og sa "bare tenk på hva jeg sa" sa hun før hun gikk ut døren. "hva mente hun med det?" spurte Rikke, jeg klarte ikke og si noe før jeg begynte og gråte igjen. Jeg viste jo at meste parten av det Julia sa var sant og det gjorde meg endå mer trist. vi gikk ned på rommet før mamma og de kom ned igjen, vi satt oss ned i sofaen og så litt på tv.

"hva var det du og Omar gjorde egentlig når vi skulle passe Sofie?" Spurte jeg "em" sa Rikke tilbake, "seriøst?" "vi gjorde ikke så mye, vi koste bare og snakket" "åja" sa jeg og smilte med sånn pedofjes. "vil du gjøre noe?" spurte Rikke og så på meg "nei jeg vil bare slappe av" sa jeg og smilte. Vi satt og så på skins til det ble middag. "det er middag" ropte Sofie ned til oss, vi tok på pause og gikk opp. Vi skulle ha spagetti til middag og det fristet ikke så veldig og spise men jeg ble tvingt. Jeg var egentlig veldig irritert på Sofie siden hun fortalte at Felix sov her når vi passet hun. Jeg spiste opp maten min litt fort siden jeg ikke ville sitte der oppe med de andre.

Når jeg hadde spist opp tok jeg talerken min inn i oppvaskemaskinen, jeg skulle akkruratt til og gå ut fra kjøkkene før mamma stoppet meg og sa "hva er det du skal?" sa hun og så på meg, jeg gikk tilbake og satt meg ned igjen og ventet på de andre til og bli ferdige. Det plinget i lommen min, jeg fikk en melding mamma og så bort på meg og så på meg med ett sånn ikke tenk på det blikk.

Etter en halv time var alle ferdig og spise og jeg kunne endelig gå ned igjen. Sofie ropte etter meg men jeg gadd ikke og høre så jeg gikk bare videre ned. Jeg gikk innpå rommet mitt igjen og så på medligen jeg fikk det var fra Felix *Sorry for jeg ikke har ringt eller noe, men jeg var hos Ogge med de andre guttene. Kan vi møtes?* Jeg leste meldingen og Rikke kom inn "hvem var det?" spurte hun og bort på meg "Det var Felix, han vil møte meg" Sa jeg trist for jeg viste jeg ikke fikk lov av mamma og pappa. "Gå da" sa Rikke og smilte, hørte jeg riktigt sa hun virkelig jeg fikk lov, "jamen får jo ikke lov av mamma og de" "du sniker deg jo bare ut da, jeg sier du er her om de kommer ned" "omg, jeg elsker deg" sa jeg og løp bort og klemte hun.

*Ja, hvor?* sendte jeg tilbake og ventet spent på svar litt etter på fikk jeg en melding *vi kan gå og møtes på midten, haha* skrev han jeg smilte for meg selv. Jeg tok på meg noen sko jeg hadde på rommet og gikk ut igjennom vinduet. Jeg begynte og gå mot der vi skulle møtes, jeg gikk i ti minutter før jeg så Felix litt lengre borte. Jeg løp mot han og han løp mot meg, når han var rett forran han klemte han meg og kysset meg på munnen. "Gikk det bra i går når du kom hjem i går?" spurte han og så på meg jeg så på han og smilte sånn jeg nesten lo "Nei, mamma ble sykt sur" sa jeg "stakkar deg, ble hun kjempe sur?" "ja veldig, Sofie fortalte og at du sov hos meg så du får sikkert aldri komme til meg igjen" "hæ, serr?" "Ja, hun ble så sur" Felix så trist bort på meg men smilte straks da han sa "men du kan komme til meg" sa han, og jeg smilte stort tilbake og kysset han på skinnet.

Vi gikk bortover til en benk og satt oss ned, jeg tok den ene foten min over hans og satt og så på han. Felix snur seg og smiler "hvordan går det med Rikker og Omar?" sa han "jeg tror det går bra" sa jeg og smilte. Jeg var stille for og nyte den varme luften som kom. "hva gjorde dere hos ogge da?" spurte jeg og så bort på Felix, "vi spilte fifa" sa han og smilte jeg smilte tilbake og kysset han på munnen. Vi satt og snakket lenge om alt og ingenting. Klokken var allerede blitt syv og vi hadde vært her i en og en halv time, jeg kunne jo ikke være så lenge siden Rikke måtte finne på unnskyldninger om at jeg var i dusjen og sånne ting, kunne jo heller ikke blir for lenge siden da kunne jeg bli ferska av mamma og de. "Felix, jeg tror jeg må stikke nå, jeg fikk ikke lov og gå ut så jeg snek meg ut" "Seriøst? Hvorfor, du kunne jo bare sakt du ikke kunne møte meg jeg vil ikke jo ikke at du skal komme i mere trøbbel" sa han og så på meg, "jeg gjør alt for og møte deg, for det er noe jeg virkelig vil" sa jeg og smilte til han, "du er så søt" sa han og jeg smilte fra øre til øre. Vi reiste oss og vi gikk bort til krysset der vi møttes, jeg gidde han ett hade kyss og gikk. Jeg har ikke noe lyst og fortelle det med Julia for han kom til og bli kjempe sur på hun og det orket jeg ikke.