- the fooo -

Kapittel 15

Jeg skjønte ingenting, *hva mener du? har jeg gjort noe mot Felix?* jeg gikk inn på badet for og ringe til Felix, jeg ville heller få vite hva jeg hadde gjort av Felix enn fra Ogge. Jeg ringte flere ganger uten at han tok den, så jeg sendte heller en melding *hva er det jeg har gjort?" han svarte ikke så jeg sendte en nye melding *Felix, vær så snill, jeg vil virkelig ikke at du skal være sur på meg" jeg gidde opp, jeg orket ikke at han skulle være sur på meg hverfall når jeg ikke vet hva jeg har gjort. Jeg ble egentlig veldig irritert over at han ikke svarte og Ogge svarte heller ikke. Jeg gikk ut fra badet og gikk i sengen igjen. Rikke hadde sovnet og jeg var enda våken for jeg klarte ikke og slutte og tenkte på Felix og hvertfall på hva Ogge sa.

Jeg sovnet og når jeg våknet igjen føltes det som om jeg hadde sovet i mindre enn fem minutter. "har du vært våken lenge?" spurte jeg og så på Rikke "Ja eller en halv time" Rikke gidde meg mobilen, jeg skjekket om jeg hadde fått noen melding fra Felix, men det hadde jeg ikke. Jeg sukket lavt og skjekket instagram, det var ingenting spesielt så jeg tok mobilen på tastelås og gikk på badet. Jeg hørte Victoria kom inn på rommet og snakket med Rikke. Jeg hørte ikke helt hva hun sa men det hørtes ut som at de diskuterte noe. Jeg var ferdig på badet og gikk ut igjen på rommet, "hva er det som skjer?" spurte jeg og så på dem "Victoria skal ha besøk her, hun har liksom fått lov og invitere en venn bort" jeg fikk litt sjokk siden det var litt rart at hun hadde noen venner her. "javel, men det går vel fint?" Victoria så på Rikke og smilte ganske bitcetei til hun. Jeg gadd ikke og bry meg og gikk opp, jeg tok en skive og satte meg ut i stuen til Sofie. Sofie satt og så på noe på barne-tv. Jeg satt og så på med hun samtidig som at jeg spiste.

//Felix's perpektiv//

Jeg våknet og sjekket mobilen min, Marthe hadde ringt en del ganger og sendt endå flere meldinger. Jeg gadd ikke og svare hun en gang, jeg ble veldig irritert i går. Skjønner ikke at hun kunne gjøre noe sånt, det var liksom ikke noe Marthe kunne gjort det egentlig. Jeg reiste meg opp fra sengen og tok bare på meg en shorts og gikk ned. Ingen var hjemme og det var egentlig veldig deilig. Jeg gikk ned og tok meg en yoghurt og satt meg ned på bar stolen som sto med kjøkken benken. Jeg snakket litt med Ogge før det ringte på døren. Jeg reiste meg og gikk bort til døren, jeg åpnet og der sto Julia. "hva gjøre du" fikk jeg sakt før hun dyttet meg inn og gikk inn selv. Hun kom nærmere meg menst jeg rygget tilbake, jeg gikk til jeg traff veggen. Hun var veldig nærme fjeset mitt, hun skulle akkuratt kysse meg før jeg kom meg unna. "Julia seriøst slutt" sa jeg og så på hun "Hvorfor? du og marthe er jo ikke venner lenger" jeg så stygt på hun "Jo det er vi" Julie stoppet opp "det blir koselig og være med hun i kveld da" "hva mener du? skal du være med hun?"

Julia så på meg og hun klarte og lure til seg ett kyss utrolig nokk kysset jeg tilbake. Hun stoppet og så på meg hun smilte hun tok hendene opp og rundt meg kysset meg igjen jeg tok hendene ned rettover rumpen og holdt rundt hun. Etter vi hadde kysset en stund gikk det over til klining. Jeg trakk meg unna "Julia, jeg kan ikke" sa jeg og så på hun "jo det kan du" hun gikk bort til meg igjen og dyttet meg inn i stuen og ned i sofaen. Hun satt seg oppå meg og begynte og kysse meg. Nå kunne jeg ikke trekke meg unna og jeg forsatte og kysse hun tilbake. Når jeg tenker meg om så var det ikke så værst og kysse med hun igjen. Julia stoppet opp og så på meg "skal du til Marthe i dag?" spurte jeg i håp om at hun skulle svare, hun smilte og kysset meg en gang til før hun gikk ut i gangen. Jeg gikk etter, "Julia seriøst svar, du må ikke si noe dette for hun må nesten høre det fra meg" Julie så seg i speilet og snudde seg når jeg sa det "se hvem som sier det først da" sa Julia og blinket samtidig som hun sendte ett sleng kyss.

Jeg angret veldig på hva jeg gjorde nå, jeg brydde meg ikke lenger om hva hun og Oscar gjorde. Jeg kunne aldri fortelle hun det hun kom til og bli knust. Jeg sviktet virkelig som venn og alt sammen egentlig. Jeg viste virkelig ikke hva jeg skulle si til hun så jeg sendte en melding *Sorry, det er virkelig ikke som du tror* ett minutt senere svarte hun med hæ. Så Julia hadde ikke fortalt Marthe det endå. Jeg viste ikke hvem jeg skulle snakke med så jeg ringte Oscar.

(O=Oscar F=Felix)

O: hallo, hva skjer?

F: jeg har gjort noe veldig dumt Oscar

O: hva da?

Jeg viste ikke hva jeg skulle si så jeg sa ingenting

O: Felix, hva har du gjort?

F:Jeg klinte med Julia

Oscar var stille en stund, jeg kunne høre på den sinte stemmen hannes

O: Jeg kommer bort nå

Oscar lå på han var sikkert veldig sint. Men det kan jeg forstå, det hadde jeg også blitt. Etter en halv time kom Oscar. Han banket ikke på eller noe han gikk rett inn, jeg sto på kjøkkenet og jeg var veldig frustret over hvor dum jeg hadde vært. "hva faen har du gjort" sa han og dyttet meg litt tilbake "oscar seriøst, du vet hvordan Julia er" Julia er den beste på og overtale folk og hun gjør noe som du ikke kan si nei til og det viste Oscar veldig godt. "Alikavel, du er seriøst så jævlig dum" jeg sa ikke så mye og Oscar forsatte "hva tenkte du på? jeg skjønner bare ikke" "jeg vet virkelig ikke" ropte jeg og gikk fortvilet rundt i ring "du må fortelle det til hun" sa Oscar rolig "ja sefølgelig men hvordan?" ropte jeg endå høyere menst jeg gikk rundt i ring. Oscar så på meg og sa jeg måtte dra til Marthe for og fortelle det fort.

//Marthe's perspektiv//

"hvem er det som skal komme egentlig?" spurte jeg Victoria "Hun heter Julia" sa hun. Jeg ble sjokkert det samme ble Rikke, jeg kunne se i øynene hennes at hun viste hvem hun var og viste at jeg hadde kranglet med hun en del. Før jeg fikk sakt noe ringte det på døren, jeg gikk ut i gangen og åpnet døren. Der sto det en fortvilet Felix og en sint Oscar, "hva skjer?" spurte jeg "jeg må snakke med deg" sa Felix menst han så ned i bakken. "jeg venter nede med sykkelen" sa Oscar og gikk ned. Felix tok meg i hånden og dro meg ut, jeg lukket døren og vi satte oss ned på en benk som sto på tarassen. "jeg er veldig lei meg på forrhånd" sa han og så trist ned i bakken "Felix hva er det?" jeg begynte og bli redd. "Jeg kysset med Julia" når jeg hørte de ordene, det kunne ikke være sant. Jeg klarte ikke og holde inne en eneste tåre før alle kom ut, jeg trodde virkelig ikke han kunne gjøre dette mot meg.