Kappitel 27

1.2K 44 7
                                    

*hvor er dere* sendte jeg til guttene og katia. Jeg ventet lenge på svar, ingen av dem svarte. Jeg prøvde og ringe dem og etter en time svarte Katia. (F=FELIX K=KATIA)
F: hvor er dere?
K:Vi kommer snart Felix, snakkes
F: Kat, hvor er dere?
K: Vi skulle bare kjøpe noe greier
F: åå, hvor er dere nå
K: vi kommer nå
Før jeg fikk sakt noe annet la hun på. Siden hun sa de kom snart gadd jeg ikke og stresse mer. Jeg lå meg ned i sengen igjen og var på mobilen og ventet på at de skulle komme. Jeg skjekket instagram og så igjennom bildene folk har ligget ut. Etter fem minutter kom alle inn på rommet, jeg la fra meg mobilen og reiste meg opp. "hva skjer?"

//Marthe's perspektiv//
"Mamma og de henter oss nå" Sa henrik og så på oss, Jeg nikket. Fredrik reiste seg opp og gikk mot døren, "Jeg må bare snakke med Marthe" kom det fra Henrik, "hvorfor?" spurte Rikke og så på han, Henrik så på henne med ett blikk som hintet til at han skulle gå ut. Fredrik og Rikke gikk opp i gangen. Jeg så på henrik "hva?" han sa ingenting han kom bare mot meg.

"Henrik? du begynner og skremme meg" han forsatte og gå mot meg menst jeg rygget. Henrik så ganske sint ut da han kom mot meg. Han tok tak i armen min med den ene hånden og den andre på rumpen min, "henrik, hva faen" han så på meg "hvorfor er du så slem mot Julia?" jeg så forvirret på han menst jeg vridde meg og prøvde og komme meg vekk. "Henrik plis" jeg kjente noe varmt på leppene mine, han kysset meg. Jeg prøvde alt jeg kunne for og komme meg vekk fra han. Henrik slapp armene mine og trakk seg unna, "Marthe, sorry" jeg gikk forbi han og gikk opp trappen uten og se på han eller noe.

//Fredrik's perspektiv//
Marthe kom opp trappen, hun så kjempe sur ut. Jeg så på henne "Marthe? hva gjorde han?" spurte jeg hun, "nei det er ikke noe" sa hun og så ned i bakken. Henrik kom opp og så på meg, du kunne se det lyste dårligsamvitighet av han. "hva faen gjorde du?" spurte jeg han, han skulle akkuratt til og si noe før Marthe avbrøt han "det skjedde ingeting, jeg overreagerer bare" man kunne se at hun løy. Men for og ikke gjøre hun ,er irritert svarte jeg ikke.

Før noen fikk sakt noe mer kom moren til Marthe inn og gidde oss en klem før vi måtte stikke. Jeg gidde Marthe en god og lang klem før vi gikk ut i gangen til mamma og de. Mamma kom inn døren til huset, "da drar vi til syden" sa hun med en glad stemme "mhm" sa Henrik og så på Mamma."dumt dere ikke kunne være med da" sa mamma og så på Marthe og Rikke. Rikke så rart bort på Mamma "skulle vi bli med?" "ja om dere ikke skulle på den konserten til de guttene så hadde dere kunne blitt med til syden" sa hun og smilte til Rikke

//Marthe's perspektiv//
Jeg gadd ikke og se eller høre på hva noen av de sa, det eneste jeg ville var og gå ned og ligge meg ned og gråte. Vi er snart halveis i sommerferien og vi har ikke gjort en drit. Det suger at vi ikke skal på noe ferie denne sommeren. Jeg vil til syden og bli brun eller dra til USA, vi er der annahver sommer og denne sommer skulle vi egentlig dra men det ble så stress siden vi skulle flytte. Det er ganske trist egnetlig, men det er sikkert og siden Rikke skulle være her hele sommeren og da kan vi ikke dra til USA. Rikke dyttet litt borti meg,

"Marthe?" spurte moren til Fredrik "hm?" sa jeg tilbake litt irritert, hun så litt vekk "det var kosligog se dere igjen" sa hun og så på meg igjen, jeg smilte til henne før jeg gidde hun en klem. Jeg gidde en "svak" og kort klem til Henrik og gikk bort til Fredrik igjen, jeg gidde han en klem og ett kyss på skinnet. Det var dumt at Fredrik skulle dra for det ville jeg virkelig ikke, Henrik kunne bare dra så fort som mulig egentlig.
Jeg har ikke lyst til og fortelle noen ting om hva Henrik gjorde, jeg vil heller holde det for meg selv. Fredrik klemte meg en gang til "hva gjorde han?" hvisket han i klemmen, "det er ikke så viktig" hvisket jeg tilbake menst jeg så ned i bakken, Fredrik holdt rundt meg. "ja, da går vi" sa moren til Fredrik.

Da de gikk ut døren gikk jeg ned på rommet, jeg små løp til sengen og la meg ned. Jeg tok dynen over hode og begynte og gråte. Jeg prøvde og ikke gråte siden jeg viste Rikke kom til og komme inn. Jeg hørte døren åpnet seg, jeg tørket vekk tårene og lukket øynene. "Marthe hva skjedde egentlig?" hørte jeg en stemme utenfor dynen, jeg tok av dynen og så på Rikke. "han sa bare noe" sa jeg og så på dynene, "jeg vet det er stress og være venn med meg" sa jeg etterpå "Marthe, det er ikke det" "jo det er bare drama" sa jeg litt irritert. Jeg begynte og gråte og gikk inn på badet mitt og låste døren før Rikke kom.

Jeg er virkelig ikke dramaqueen men jeg bare klarer ikke dette lenger. Jeg fikk en ny melding av den samme personen som sendte en melding tidligere. *hva skal lille Marthe gjøre når hun ikke har noen igjen?* meldingen gidde ikke så veldig mening nå, men det er sant. Snart kommer alle til og forlate meg til slutt. Det er ingen som virkelig vet hva som skjedde på barneskolen det er vondt og tenke på alt. "Marthe åpne døren" Rikke banket på døren lenge og hardt, etter en stund stoppet hun, og Felix ringte meg.

(F=Felix M=Marthe)
F: Marthe?
jeg klarte ikke og si noe før jeg begynte og gråte mer, men stille sånn han ikke skulle høre noe.
F: Marthe, jeg vet du gråter
F: kan du svare meg
M: Felix unnskyld

Jeg la på og fant fram bladene mine, "ett for barneskolen" "ett for mobberene" "ett for pappa" "ett for alle de fittene som har ødelagt livet mitt" til slutt hadde jeg hele armen full av kutt. Jeg klarte og stoppe smerten, jeg hadde og jeg ville bare stoppe alt her og nå. Etter og grått en stund og tenkt tok jeg opp mobilen, Felix ringte meg enda. Jeg tok den og så på armen min.
F: Marthe? går det bra
M: jada, det går helt topp
F: Marthe, jeg får snart møte deg
F: kan du ikke holde ut litt til?
M: ja, jeg skal prøve
F: jeg må gå nå sorry, Jeg elsker deg
M: mhm, Elsker deg også

Jeg gikk ut fra badet og inn i garderoben min for og finne fram en stor genser som skjulte kuttene. "Marthe" sa Rikke og kom inni garderoben, hun gidde meg en god klem, alle klemmene til Rikke kan gjøre alt bra igjen. Jeg angrer alltid etter jeg har kuttet meg, men når jeg ikke klarer og beherske meg selv. "Henrik kysset meg og tok meg på rumpen" sa jeg og begynte og gråte, Rikke så på meg "er du seriøs?" jeg nikket, "om jeg virkelig kunne skulle jeg slått han ned" "Du må snakke om det Marthe, ikke bare det men det som skjedde med deg da dere var sammen" Jeg begynte og gråte, jeg hater han, da vi var sammen så klarte han ikke og holde seg unna. Jeg husker han tok et hardt grep rundt meg
///////////
takk for 5k lesere, og fine kommentarer! Setter stor pris på dem og blir inspirert til og skrive mer!❤️
///////////

- the fooo -Where stories live. Discover now