Du bryr deg ikke, jeg bryr meg ikke

kapittel 1

*Ida P.O.V*

Jeg var på badet som vanlig og gråt. Jeg  ar så lei av at ingen ville hjelpe. Alle andre som var blitt mobba hadde blitt hjulpet. Jeg hørte det tingte inn, så jeg dro ut til køen. Vi var på vei inn og Karla dytta meg ned 11 trappe trinn ned til doene. Der nede kom Kris og dro meg inn i guttedoen og teipa meg fast. Jeg var jo vant med dette. Jeg skjønner ikke hva Karla har imot meg!

*Karla P.O.V*

Jeg dytta Ida ned trappa. Jeg og de andre hadde planlagt at Kris som var ferdig på skolen skulle ta henne og teipe henne til den ekleste doen. Ida hadde alltid lurt på hva jeg hadde mot henne. Vel i 3. så hadde hun overnatting pg alle andre enn meg og gjengen ble invitert. Vi gikk i 7.nå.

*Kris P.O.V*

Jeg hatet å gjøre dette mot min stakkars lille søster. Hun var født et halvt år etter meg. Men Karla sa at hvis jeg ikke gjør det så slår hun opp! Jeg mumlet et lavt 'unnskyld' før jeg løp opp igjen og til klasserommet. Da jeg kom dit stirret alle på meg. Læreren spurte hvor jeg hadde vært. Jeg svarte at jeg var på do. Det var jo sant! Ingen spurte eller snaķket noe mer om det.

*Cristin P.O.V*

Det var noe rart med at Kris kom så sent, spesielt at Ida ikke var her. Jaja... Det er hun som mister læren ikke jeg! Men hun blir jo mobba såååå.... Jeg ba elevene om å jobbe med oppgavene. Untatt Karla, Kris, Emma og Sarah, de ville jeg snakke litt med.

-Hvor er Ida? Spurte jeg.

-Vet ikke! Sa Karla glatt.

-Hva har dere gjort nå?! Spurte jeg virkelig stressa.

-Hun har vel skulka. Sa Kris.

-Dere! Jeg har ikke noe imot at dere mobber henne ig sånt men. Jeg kan få sparken hvis ikke jeg vet hvor elevene mine er!

-Greit da! Sa Emma.

-Hun er på guttedoen. Sa bare Karla.

-Greit. Så gikk vi på klasserommet igjen.

*Ida P.O.V*

Jeg var redd. Jeg var sulten og tørst. Jeg hadde hørt samtalen mellom Karla og gjengen og Cristin. Hun brydde seg ikke hva som hadde skjedd, ville bare vite hvor jeg var så ikke HUN får sparken.

*Karen P.O.V*

Jeg skulle på do da jeg hørte noen gråt i guttedoen. Ingen lærere stolte nok på guttene til å la dem dra dit nå. Så jeg gikk inn og fant... Ida! Hun var teipet med sølvteip. Hva var galt med mobberne på skolen?! Jeg løp bort og fant fram en saks x-en min hadde lagt der fordi dette skjedde ganske ofte med meg før. Men så slutta jeg på skolen. Når jeg kom tilbake ville alle være venn med meg. Spesielt Karla og gjengen hennes. Men jeg ville helst ha en ekte venn. Ida var den. Men vi møttes ikke mer fordi hun vanligvis gjømte seg for mobberne. Og jeg hadde brukket armen så jeg kunne ikke kjempe mot dem. Og læreren hennes Cristin brydde seg rett og slett ikke.

Vi dro opp og fant...

Hva/hvem fant de? Kommenter!