Du bryr deg ikke, jeg bryr meg ikke

kapittel 8

Når Ida våkna satt broren ved siden av henn med et serveringsbrett i hånda og begynte å nynne på gratulerer med dagen. Ida smilte til ham og sa:-Takk, brutter'n.

-Ingen årsak, svarte han.

-Hva er det? Spurte hun den tomatrøde broren sin.

-Hahahahahahaha!!!!!!! Lo han, han hadde visst latterkrampe. Typisk gutter altså! Ida så bak seg og i speilet. Og der var grunnet til at han lo...
Stopp, tenk. Hva er grunnen?

Ida måtte le litt selv. Noen hadde limt fast en snurrebart under nesa hennes. Og hun tenkte allerede revansj...

På skolen skjedde det samme gamle. Ida ble kasta i guttedoen og teipa fast ved den mest illeluktende doen. Og så kom en hel gjeng av fremmede og tok bilder. En person pressa seg fram og tok henne løs og begynte å intervjue henne.

-Hva heter du? Spurte hun.

-Jeg vil helst ha det anonymt, sa Ida.

-Ok, da kan vi begynne? Sa/spurte hun.

-Jada! Sa Ida.

-Blir du satt der ofte? Spurte hun.

-Nei. Men jeg blir teipa fast litt forskjellige steder, sa Ida nå gråtkvalt.

-Hvor da? Spurte dama.

-I forrige uke var det doen i kantina, uka før det var det ute så jeg kom meg ikke inn. Sa Ida.

-Ok, hva skjedde mår du kom deg løs? Spurte hun.

-Jeg fikk skylda for å skulke og fikk gjensitting. Svarte Ida.

-Ok det var alt vi trengte å vite. Dama prøvde seg på et lite smil.

Er ikke så inspirert å skrive...