Kapittel 9

223 9 5
                                    

Etter intervjuet hadde Ida tatt med tingene og dratt hjem. Når hun kom hjem gikk hun rett til rommet sitt. Hun var redd foreldrene så henne, men så hørte hun noe fra rommet dems. Hun hørte stønning og knirking. Senga til foreldrene knirket. Hun tenkte 'takk og pris de hørte meg ikke'. Så tok hun PC'en sin på fanget og slo den på. Hun gikk inn på noen spill. Så fikk hun en E-post, der sto det: DU KAN IKKE SKJULE DEG FOR ALLTID, JEG SKAL FINNE DEG. DU ER BARE SÅÅ FERDIG! HVIS JEG FINNER UT AT DU SLADRER FLERE GANGER SÅ VIL JEG DREPE DEG, PÅ DOEN PÅ SKOLEN!!!!!!

Ida begynte nesten å gråte, men hun tok seg sammen. Hun var jo vandt til sånne trusler. Nå hørte hun ikke noe humping eller stønning mer, bare skritt mot rommet hennes. forelsdrene åpnet døra, halvnakne! De begynte å snakke:

-Vil du tjene penger? Spurte moren.

-Jaa... svarte Ida usikker.

-Så bra da. Sa faren litt for muntert.

-Hva tenker dere på? Spurte Ida redd.

-Du må komme minst 3 ganger i uka til vårt rom, kle av deg og gjøre som vi sier. Sa moren.

-Du kan komme mandag, tirsdag og fredag etter skolen, og vi ber deg komme om vi trenger deg når du ikke skal på skolen. Sa faren.

-Altså i helgene eller når du har fri. Sa moren.

-Emmmm.... Ida tenkte.

-Du er helt nødt, bare så du vet det. Sa faren.

-Ellers å vil vi komme nakne når du har besøk og bære deg med oss. Skøt moren inn.

Dere skjønner vel hvor dette går?

Du bryr deg ikke, jeg bryr meg ikkeDonde viven las historias. Descúbrelo ahora