Heart attack~Isac Elliot

Elsker

~Isac~

Elsa har blitt ordentlig syk. Jeg har utsettet konsertene mine til over jul! Bare for å være hos henne. Elsa trenger meg virkelig.

Vi var nå på sykehuset for en siste Skjekk før vi fikk dra hjem. "Herregud! Jeg er Sååå lei av å være her mamma! Kan vi ikke bare dra!" Klaget ut mens hun klødde litt rundt plastrene hun hadde. Jeg syntes virkelig synd på henne. Hva? Hva om hun mister håret av cellegiften.? Glansen i øynene kommer til å forsvinne viss håret blir borte. Det er det fineste hun eier. Mener Elsa.

"Såså. Du kommer nokk snart hjem søta" trøstet moren å gredde seg igjennom håret hennes med fingrene. "Hold kjeft mamma! Jeg kommer til å dø! Å du sier jeg kommer snart hjem!?" Skrek hun. Elisabeth fikk store øyne,jeg kunne skimte en tåre. "Isac, jeg tror du skal få gå hjem. Så Elsa kan få litt ro. Så ringer jeg deg om nærmere beskjed" smilte hun til meg. "Ja,ok" nikket jeg å reiste meg og gikk ut.

~Elsa~

Jeg er døds syk. Å nå ber mamma isac om å dra! Jeg er flyforbanna! Jeg kommer til å miste livet mitt! Isac! Håret mitt ikke minst! Legene kom inn med journalen min.

"Fru. Elsa Johnsen,du kan få dra hjem om 2 timer. Pågrunn av du skal få tilbake en kopi av journalen din" mamma nikket å grep hånden hans å takket for hjelpen.

"Er du virkelig glad! Glad for den dritten her! Jeg hater deg " jeg følte meg slem. Ordentlig dritt følte jeg meg, men kunne ikke få frem noe annet. "Nå holder du munn!" Ropte mamma å så strengt på meg. "Unnskyld!" Sukket jeg å tittet irritert på henne. "Ring isac da! Som du skulle!" Jeg vet ikke hvorfor jeg er så irritert. Men det skjer bare. "Åååh!! Må jeg gjøre det selv eller?" "NÅ! Er det nokk!" Ropte mamma surt. Å smalt håndflaten i dyna mi. "Vi ringer når vi er hjemme, å du er blitt snill!" Jeg sukket å så surt på henne.