Noora i London

DEN STORE DAGEN

Når vi hadde våknet neste dag, gikk jeg og mamma på en kaffe for å spise frokost. Pappa startet klokka 05:30 på jobb, nå er det 4 timer og 3 minutter senere, 09:33. Arbeiderne var i full gang med å bygge opp slottet etter eksplosjonen. Etter frokosten gikk vi til ett kjøpesenter, vi hadde noen vakter med oss vis Miranda skulle dukke opp. I dag var den store dagen. Alle gledet seg. Mamma og pappa skulle på ultralyd å få vite kjønnet på babyen. bare 4 måneder igjen!! Pappa var ferdig på jobb 13:30, jeg og mamma begynte å gå nedover mot det bakeriet pappa hadde begynt å jobbet på. Når han var ferdig på jobb tokk vi en taxi til sykehuset. Jeg satte meg på en benk og ventet på mamma og pappa. Det føltes ut som en evighet, alt gikk så sakte. Når de kom ut sa de at jeg fikk vite det når vi kom hjem. "Hvorfor kan dere ikke bare si det?" spurte jeg. "Du skal få vite det når vi kommer hjem!" sa pappa med en litt streng stemme. "Vi må komme oss hjem nå" sa mamma. Da vi endelig kom hjem måtte jeg vente enda litt til. Litt etterpå ringte det på, mange ganger. Det kom inn mange personer som mamma og pappa kjente, helt til slutt kom farmor. Pappa koblet til en mikrofon og sa at alle sammen måtte samle seg i stua. "Nå skal vi si til alle hva kjønnet på babyen er" sa mamma. "En, to, tre!!" ropte alle menneskene som var samlet i stuen. "Det blir en jente!!" ropte mamma og pappa i kor. Resten av kvelden var alle samlet, jeg hadde en uggen følelse av at noen holdt øye med meg. Alle gjestene dro hjem etter en liten stund. Det var en gjest som ikke ville forlate huset, Miranda. Hun hadde vært her hele kvelden, nå truet hun med og ta barnet i fra mamma og pappa når hun kom til.