DEN STORE OVERASKELSEN

1 0 0
                                    

Vi hadde kommet hjem igjen etter en lang og skremmende dag. Alle sammen var slitne. Mamma og pappa satt i sofaen. De smilte, de var glade og stille. "Er alt greit?" spurte jeg. "Det er faktisk noe vi må fortelle deg. "Du skal bli prinsesse, men det kan du ikke bli alene." sa mamma. "Hæ??" sa jeg med en ironisk og litt teit stemme. "Du skal bli...." sa pappa med en dustete stemme. "Storesøster!!!!!" ropte mamma. Jeg løp opp på rommet mitt, ikke for at jeg var lei meg, men for å hente brevet. Jeg tenkte at det var på tide å vise de brevet fra farmor. Jeg løp ned til stua igjen. "Her, jeg fikk dette av farmor da jeg var fire år gammel, av en postmann i barnehagen." sa jeg.

Neste dag ble vi invitert på kongelig middag på slottet til farmor. Mamma hadde vert i litt dårlig form på starten av dagen, med det begynte og bli bedre. Vi skulle ha fish'n'chips. Vi satte oss rundt det store bordet. Det var dekket på til fire personer. Noen damer i svart skjørt og hvite skjorter, satte ned maten på bordet, maten var rykende varm. Så kom det noen menn som satte ned vann til farmor, mamma og pappa, men cola til meg. Når vi var ferdig med middagen ble det servert dessert, det var en eller annen pai. "Slutt å spise, løp raskt ned i kjelleren" ropte en høy stemme, alle hørte det. Farmor reiste seg brått opp fra stolen. Vi andre løp etter hun. Alle sammen løp ned i kjelleren, og inn i ett bomberom. Kokkene, oss, vaskedamene og de andre som jobber på slottet var inne der. En av vaktmesterne skrudde på telefonen sin, det var et direkte overvåknings kamera. Miranda var på vei inn på slottet, hun hadde øynene lukket og hode på skulderen. Noen vakter tokk også opp telefonen sin. De satte på forskjellige overvåknings kameraene på en TV inne i det trange bombe rommet, alle overvåknings kameraene samlet på en TV. Hun hadde kommet inn i slottet nå. Hun stanset midt i den store ball hallen. Hun bøyde seg ned. Hun satte ned en ting og snudde seg, hun løp, raskt. Ett minutt senere hørte vi et høyt smell. Overvåknings kameraene viste en diger røyksky. Vaktene fant frem puste masker til alle sammen. "Still dere på en rekke, og ta på dere pustemaskene når dere får den." ropte en vakt. Alle gjorde som vakten sa. Når alle hadde fått på seg maskene gikk noen frem til døra, og åpnet den sakte. Rommet fylte seg med en mørk røyk. Alle gikk ut, en etter en. Det eneste som sto igjen var den lange stein trappen ned til kjelleren.

Noora i LondonOnde histórias criam vida. Descubra agora