Enda en skoledag var over og jeg løp inn i gangen hjemme, slang fra meg sekken, hang opp jakka og sparka av meg skoene. Jeg tok opp igjen sekken fra gulvet, slang den over skulderen og løp opp trappa og inn på rommet mitt. Jeg satte meg ned i senga og åpnet sekken. Jeg hadde tenkt til å gjøre litt lekser før jeg skulle ordne meg til en fest hos venninna mi, Amalie. Alle i gjengen skulle komme. Altså meg, Amalie, Ida, Karoline, Martine og Eline. På skolen planla vi alt, først skal vi spise pizza, leke nødt eller sannhet og så skal vi høre på musikk, danse og ha det gøy. Utover kvelden kommer tvillingbroren hennes hjem, Adrian og han skal ha med seg noen andre gutter fra trinnet også skal vi fortsette festen med dem. Det kommer til å bli så gøy.
I det jeg skulle ta opp engelskboka ble jeg fanget av blikket til Isac. Jeg så på veggen rett foran meg, den ene veggen på rommet mitt som var fylt med plakater. Når jeg så smilet hans ble jeg enda lykkeligere, han gjør meg alltid så glad. Jeg kan ha den verste dagen i mitt liv, men hver gang jeg ser ansiktet hans eller hører stemmen hans blir jeg verdens lykkeligste! Han betyr så mye for meg. Det er egentlig litt rart det der. Han betyr så mye for meg, og for han er jeg bare en hylende og grinende jente som er helt gæren etter han. For han er jeg en av alle andre. Jeg er bare en fan.
Det faller en tåre når tanken på at jeg aldri kommer til å få ligge i armene hans og at jeg aldri kommer til å få kalle han min slår inn i hodet mitt. Men jeg blir fort blid igjen for som Isac sier, dream big.
