Kapittel 1

551 8 0
                                    

Harry pov

"Våkne. Våkne, Våkne! Min første skoledag! VÅKNE PAPPA!!!" Jeg kjente at noen hoppa på senga mi og Louis sin, så jeg åpnet øyet og så Hope der. "Åh.. Fankern! Louis." Jeg så vedsina meg. "Hvor er han?" Jeg så på Hope som hoppet på sengen enda. "Stua." Jeg reiste meg opp fra sengen og tok på meg en svart t-skjorte og en bukse. Jeg bærte Hope under armen og hun sa "WIII" hver gang jeg gjorde det. Jeg gikk ut til stua og gikk mot Louis. Jeg satt ned Hope ned på soffaen. "Har du glemt at det er første skoledagen til Hope idag?" Jeg sto foran Louis og tittet på han. "Å nei! Beklager! Kan kjøre henne nå jeg!" Louis kysset meg på munnen og ba Hope hoppe på ryggen hans og de forsvant ut døren. "HEI VENT!!! SEKKEN!!" Louis kom løpene inn igjen med Hope på ryggen og tok med sekken og løp ut igjen.

Jeg satt meg ned på soffaen og la fra meg telefonen på borde. Når jeg la meg ned i soffaen ringte telefonen min. Sikkert Lou. Jeg tok opp telefonen og så det var fra Lea. Jeg svarte og tok telefonen inntil øret. "Hva har jeg sagt med at du skal ringe, tekste meg eller noe annet?" Jeg himla med øyene. "Beklager.. Kan jeg ikke snakke med min egen bror?" Stemmen hennes hørte veldig trist ut. "Beklager søs. Men ingen vet det.. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det...!"

Louis pov

Vi var framme på skolen og jeg gikk ut av bilen. Jeg gikk på andre siden, der Hope satt og jeg åpnet døren for Hope så hun gikk ut. Jeg tok sekken på ryggen hennes og holdte henne i hendene. Vi gikk mot skoleplassen. Mange var utenfor der og så på meg. De gikk fra 1. klasse til 7. klasse. De største jentene på skolen som jeg tipper på går i 6. klasse eller 7. klasse, de sto helt stille og så når jeg og Hope gikk inn. Jeg følte henne til plassen hennes, der hun skal ta av seg skoa og jakka. Jeg bøyet meg ned og så på Hope. "Ha en super dag jenta mi. Jeg elsker deg." Jeg kysset henne på panna. Hope smilte, "Jeg elsker deg også pappa." og hun ga meg kos. Jeg reiste meg opp og gikk mot utgangen. Jeg gikk forbi alle sammen som stirret på meg og satt meg ned i bilen og kjørte hjem igjen.

Harry pov

"Jeg hørte du er forlovet. Jeg så det på tv." Jeg hørte Lea glise. "Ja. For 2 år siden. Eller vi er fortsatt forlovet. Vi har ikke hatt tid til å gifte oss. Men vi kommer til å gjøre det i år. Promis. Glad i deg babe." Plutselig hørte jeg en dør lukke seg igjen. Jeg snudde meg og så Louis sto der og rynket pannen. "Ehm.. Jeg må gå nå. Hade." Jeg la på før hun sa hade. Louis sto ved døren og ga meg en rar utrykk i ansiktet. Jeg la ifra meg telefonen og gikk mot Louis. "Jeg elsker deg." Jeg slang hånden min rundt halsen til Louis og kysset han. Han holdte rundt hofta mi. "Hvem var...?" Han stoppet da han hørte dørklokka. Vi flytta oss ett skrit forover for meg, bakover for Louis. Jeg slapp Louis og han gjorde det samme med meg og vi snudde oss mot døren. Jeg åpnet døren og så helt sjokka ut. "Nei! Er det ikke Lea? Hun som spiller i Glee? Det er jo Lea Michele!" Louis smilte og så på meg så Lea igjen. Lea ga meg en stor kos. Jeg holdte rundt henne og klemte skikkelig hardt. "Hva i helvette gjør du her?" Hvisket jeg. "Savnet bare broren min. Har jo ikke sett deg på 4 år man!!" Hun slapp tak rundt meg og jeg lukket igjen døren bak henne. Jeg gikk fram og tilbake. "Men tenk på folk ser deg her! Hva skal jeg gjøre da?!? Dem kan ikke vite noe!" Louis så på meg mens jeg gikk fram og tilbake. "Kan jeg bare ikke hilse på deg? Jeg har jo kjent deg siden du ble født jo!" Han gikk mot meg og jeg dyttet henne unna. "Ehm.. Unnskyld for å bryte meg inn... Men.. Hva skjer her?" Louis sto i mellom meg og Harry. Jeg var utrolig sint akkurat nå. Har ikke ord!!! Jeg kjente raseriet bre seg i kroppen. "Hun er søstera mi! INGEN kan vite det!!" Jeg pekte på Lea og så på Louis. "Hvorfor ikke? øh?" Louis så veldig forvirrende ut. "Fordi det er skam over familien min." Jeg hev arma mine i sinne. "Du må jo bli sett sammen med søstera de jo vennen." Hallo, skjønner Louis ikke det? Nei vell.. "Det er ikke det. Det er att mamma var utro mot faren min og fikk Harry. Og viss det kommer ut, så har jeg ikke noe karriere og ikke Harry heller! Vi kan ikke si det til noen!!" Louis så på Lea og jeg så på han att han skjønte ingen ting. "Men Hope må jo bli kjent med tanta si?" Louis ristet på hode. "Hope?" Lea så på meg og rynket panna. "Ja. Dattera vår." Det var alt jeg sa og satt meg ned på gulvet.

Hope pov

"Hahahha. Kan ikke faren din støtte deg? Eller andre faren din? Taper altså!" Jeg så på jenta som sto rett foran meg. Hun har brunt hår og har på kjole og var en av de peneste på skolen. Hun går i 5. klasse. 5 år eldre enn meg. Jeg satt på gulvet og hun sparkte meg flere ganger. Jeg så en lærer med blondt hår og hun var ganske tykk, hun gikk forbi uten å gjøre noe. Jeg reiste meg opp og løp ut. Jeg løp til huset mitt og løp inn. Jeg merka ikke at pappaene mine og ei dame sto der. Jeg sa bare hei og løp inn på rommet mitt. jeg hoppet i sengen og kjente jeg hadde veldig vondt i magen, der de sparka meg.

Louis pov

"Har dere en datter? Hvor er henne?" Lea snudde seg da hun så Hope komme inn døren. "Hei." sa Hope og løp inn i rommet sitt. "Hva er det med henne?" Jeg rynket pannen og gikk mot rommet hennes. Jeg banket på og åpnet døren forsiktig. "Kan jeg komme inn Hope?" Hope snudde seg i senga, så ryggen hennes var mot meg. Jeg gikk inn og lukket døren bak meg og satt i sengen. "Går det bra vennen?" Hun ristet på hode. Jeg bærte Hope opp og tok henne på fange mitt. "Hva har skjedd?" Det rant masse tårer fra øyet til Hope. Hun lente hode sitt mot brystet mitt. Hope gråt bare mer og mer. Harry og Lea kom rasende inn til rommet. "Hun har blitt sparket og slått. Hun har blitt mobbet. Rektoren ringte akkurat. Hun sa det var en lærer så det. Hun gjorde ingenting. Hun sa det bare til rektoren. Så hun har gitt læreren sparken for å ikke gjøre noe med det." Jeg snudde meg og så på Harry. "HVA??!? Du blir hjemme vennen! Dette skal vi ornde opp!"

We Have A Secret! 2Onde histórias criam vida. Descubra agora