Lets rule this world!

Hva skjedde?

Herobrine fikk latterkrampe da han fikk se hva jeg leverte som eksamensoppgaven. Med sin onde latter gjorde han narr av meg forann hele klassen. Han må tro jeg er dum. Etter to år i samme klasse var dette alt jeg hadde lært. Jeg gikk med raske skritt tilbake til plassen min med hode senket.

-Vi vet alle hvem som ikke kommer videre i hvert fall! Gråter han av latter. Klassen lo og pekte på meg. Jeg lå hodet i hennene på pulten og så forsiktig sidlengs bort på PinkLady. Hun lo ikke. Ikke et eneste flir engang. Jeg ga henne et "takk" smil og hun nikket kort tilbake.

- Er ikke dette hysterisk, PinkLady? KityCat gliste ondt og skulte bort på meg da hun snakket til PinkLady. PinkLady ignorerte henne. Eller, i hvert fall prøvde, før det braste ut av henne noe jeg aldri hadde trodd bestevenninnen min ville ha turt. Jeg følte meg plutselig glad. Jeg smilte og fikk lyst til å gi henne en stor klem i det hun klatret opp på bordet og skrek for full hals for å overdøve latteren,

- Hva feiler det dere?! Kan dere ikke se at henne har det vondt?! Alle kan vel ha en dårlig dag en gang i blandt, men stakkars RosieStar måtte ha en slik dag i dag! Vis litt medfølse! Hun er kanskje såret på utsiden men også på innsiden!

Jeg forstod ikke helt hva hun mente med den siste delen. Hun er kanskje såret på utsiden men også på innsiden! Hva betydde det. Jeg fant det raskt ut,da jeg kikket ned på beina mine. Det rant blod nedover fra knærne og mot føttene. Jeg må ha kuttet meg opp i fallet. Det ble helt stille i det store rommet som plutselig føltes veldig tomt. Jeg pustet lettet ut. Latteren hadde stoppet. Jeg hvisket lavt til meg selv men mest til PinkLady, Tusen takk...

Herobrine kremtet høyt og brøt stillheten.

- Takk for talen PinkLady. Du er virkelig en gledesdreper.

Jeg så det lynte i øynene på PinkLady da han kastet den kommentaren rett i fjeset på hennes. Hvordan kunne en lærer si noe sånt?

1 uke senere...

Jeg våknet brått da jeg hørte noe skled langs gulvet og fotrinn kom fra koridoren. Jeg tittet over dynekanten og la merke til to små hvite konvoluter la ved enden av det myke ullteppet. Rommet var like lyst som vanlig. Sola skinte gjennom vinduet og lyste opp alle detaljene i rommet. Speilet mitt som hang på veggen reflekterte sollyset bort på den tomme veggen til PinkLady. Hun sov som vanlig like tungt. Håret hennes dekket halve ansiktet hennes. Jeg reiste meg opp og gjorde meg forberedt på å få vite ressultet på eksamenen. Vi hadde ventet en uke på svaret, og nå lå skjebnen min brettet inni en konvolutt med et flott stempel med snirklete bokstaver. Jeg leste, Eksamensresultat ved D.I.M.S. (den internationale minecraft skole). Under stod navnet mitt og på den andre konvolutten sto venninnen min sitt navn. Jeg lå kovolutten på nattbordet hennes. Før jeg åpnet min konvolutt så jeg meg rundt i rommet. Hvis jeg kom inn kom jeg til å ha alt dette, hvis ikke, ja... ingenting... Jeg tittet raskt bort på bildet som hang rett ved siden av speilet mitt. Det var et bilde av meg og Lærer Creep. Han har lært meg alt om creepersk og han var den kuleste læreren. Hadde noen en dårlig dag, kom han alltid med en oppmuntrende vits eller to. Ved siden av der hang et bilde av meg som startet på skolen for å enderlig oppfylle drømmene mine. Det var jo ikke egentlig slik jeg trodde skolen skulle være. Jeg ble helt knust den dagen jeg fikk vite at jeg ikke kunne lære det jeg virkelig ønsket. Den natten gråt jeg i stillhet for å ikke vekke noens oppmerksomhet. Jeg lot blikket vandre videre på veggen til jeg møtte på det siste bildet. Det var bildet som fikk meg til å få tårer i øynene. Det var bildet av meg og PinkLady i parken. BFF's for alltid <3 var det skrevet i hjørnet på bildet med rosa skrift. Typisk PinkLady.

Jeg så ned på konvolutten igjen. Jeg må jo bare, jeg har ikke noe valg... tenkte jeg og rev den forsiktig opp i kanten. Brevet lå perfekt brettet inni. Fremtiden min var bare noen øyeblikk unna å bli avslørt. Jeg tittet raskt bort på PinkLady, så ned på brevet. Jeg brettet det forsiktig opp med skjelvende hender.

...