Glemte løfter

Kapittel 2

Det var tidlig på dagen, og lenge til solen sto opp. Kronbladpus lå like ved, men i motsetning til Lerkepus, sov hun tungt. Lerkepus malte en latter da hun så at den alltid så vakre og velstelte pelsen hennes var ruskete av en stor mosebit i ryggpelsen. Hun satte tennene i mosen og dro den ut av de prikkete, brune hårene. Kronbladpus vred på seg og murret da det rykket til idet mosen slapp taket, men søsteren ble raskt rolig igjen. 

Moren deres, Neslesky, sov med tunge utpust. Den kastanjebrune pelsen på potene hennes rørte seg å vidt for hver gang hun pustet tungt ut. Ikke langt unna lå den høygravide Duggblom tett inntil den tredje dronningen i hulen, Silkepil. Silkepil hadde også kattunger; tre stykker, som kun var en halvmåne yngre enn Lerkepus og Kronbladpus. Nærmest lå hannkatten Ruskpus. Det var et veldig spesielt navn han hadde fått, og Lerkepus hadde aldri skjønt hvordan han hadde klart å godta det så lett. Det passet ham ikke engang, pelsen hans var verken ruskete eller bustete. Han var en god katt, og Lerkepus likte ham veldig godt, men han var nesten litt kjedelig, noen ganger. De to søstrene hans, Engpus og Morellpus, derimot, var ikke kjedelige, langt der ifra. De var plagsomme som få.

Lerkepus tittet ut av barselhulen. Hun hadde ikke tenkt å snike seg ut, men håpet på å se broren derifra. Gaupeblikk satt og hadde våkenatt nå, helt frem til soloppgang. Hun kunne skimte den mørke pelsen hans ved leirinngangen. Han satt stille uten å si et ord. Blikket hans flakket mellom hulene i leiren, men han enset ikke at han ble iakttatt. 

Selv om hun var stolt på brorens vegne, hadde hun håpet at han skulle være lærling litt lenger så han kunne være med på noen av treningsøktene når hun og Kronbladpus ble lærlinger. Lerkepus hadde alltid tenkt at det ville vært morsomt om han kunne være med på jakt eller kamptrening en gang i blant. Hun hadde lyst til både å imponere ham, men også at han skulle lære henne det han allerede kunne.

Men samme hvor fint det hadde vært, er ikke det engang drømmen min. Lerkepus hadde større ambisjoner om å bli medisinkatt. Forholdet mellom enkeltkatter og Stjerneklanen hadde alltid fascinert henne, og det var ingenting hun heller ville enn å få oppleve det selv. Derfor var denne dagen så viktig. 

Når dagen gryr, skal jeg spørre Bjørnekrøll og Ringstjerne om jeg kan få bli medisinkattlærling. 

Hun hadde med vilje utsatt det til like før lærlingeseremonien fordi hun ville overraske familien. Ingen visste at hun ønsket å bli medisinkatt, og ble det som hun ville, skulle ingen andre enn Bjørnekrøll og Ringstjerne få vite det før seremonien. Bare ikke Kronbladpus ble skuffet over å ikke få dele opplæringstiden sammen med henne ... Men hun kunne ikke ta valgene om hva hun skulle vie fremtiden sin bare for søsterens skyld. Kronbladpus måtte forstå at dette var drømmen hennes. Hun ville forstå. De to søstrene hadde alltid hatt et tett bånd, og de var aldri uvenner. Dessuten, sa Lerkepus til seg selv, betydde ikke dette at de ble holdt fra hverandre for alltid. Selv om medisinkattopplæringen ville ta lengre tid, og ikke hadde noen særlige likheter med den som Kronbladpus skulle gjennom, ville de alltid ha tid sammen i leiren. De kom alltid til å være søstre, og selv om de ikke ville kjempe side ved side, kom de fortsatt til å forsvare hverandre. Kronbladpus kom til å beskytte henne mot angrep, og Lerkepus kom til å beskytte henne mot skader og sykdom. 

De kom alle til å bli så stolte av henne! Lerkepus visste at fremtiden hennes som medisinkatt var lys, og hun kunne ikke vente på å begynne den. 

"Lerkepus, nå må du våkne."

Det milde mjauet kom fra moren. Neslesky sto over henne med et strålende fjes. Lerkepus kom seg opp av redet. Hun så at alle katter i hulen, bortsett fra Duggblom, var våkne. Men de var også alle i hulen, så hun hadde ingen mulighet for å komme seg ut av hulen for å se om Ringstjerne og Bjørnekrøll var våken.