Umulig ~ Editing

Del 20

Twitter - @ElineJeanette / IG - @elinejeanette / Snapchat - @elinejyoutube

Copyright © 2015 Eline J

__

"KOM DEG VEKK FRA MEG!"

Jeg snudde meg til der lyden kom fra. Fra Alexis.

Justin hadde gått nærmere henne, men hun friket helt ut. Jeg vet ikke om det hadde noe med at han nettopp hadde drept Giragon, eller om at hun ikke ville være i nærheten av han i det hele tatt.

"Kom deg vekk fra meg!" Hun ropte igjen, denne gangen med frykt i øynene. Hun så faktisk redd ut. Noe som er merkelig til tross for at hun er som hun er. Frekk liten -men gammel- jente som Justin liker.

Justin ga opp, og gikk ut av rommet. Det var da jeg kom på at vi fremdeles var i de hemmelige rommene. Jeg gikk forsiktig mot utgangspunktet døra med Alexis foran. Passet på at det var noen meter mellom oss, men det hjalp ikke. For jeg hørte snuffsing, og skjønte at det var henne. Jeg vite ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Hun hadde avvist han, når han confess his feelings... Men jeg har null ide på hvorfor hun reagerte som hun gjorde nå. Det er vel bare Alexis måte å være i dårlig humør på...

2 uker

Det har gått 2 uker siden Justin drepte Giragon, 2 uker siden jeg møtte faren min, 2 uker siden moren min mistet sitt barn offisielt.

Jeg hadde dratt innom mamma etter alt som skjedde og hun fortalte meg alt sammen.

Alt fra hvordan hun møtte ham, til hvordan hun ble gravid med hans barn, hvordan hun fikk vite sannheten om ham. Det var ganske over-velmende alt sammen...

Men jeg kunne ikke bare godta det. Hun kunne fortalt det til meg før eller senere... Men NEIDA, hu. Bare sier at faren min stakk av eller døde. Jeg har glemt alt sammen fordi han ALDRI var der.

Jeg ble avbrutt av at noen sank ned i sofaen ved siden av meg. Jeg så opp. Kevin. "Hei kjekken!" Jeg smilte til han da han flirte av meg. "Jeg er da ikke så kjekk." Svarte han og satte hendene dramatisk på hoftene. Jeg lo. Før han satte seg ned ved siden av meg.

Du sitter kanskje og bare "What the f.uck? Var ikke hun knust?" Joda! Jeg var det. Men etter at vi kom hjem, så knakk jeg samme og fortalte Kevin alt sammen. Han ble litt skuffet..men hva mente han at jeg skulle gjøre? Bare godta det.

Så jeg fortalte alt sammen til ham. Litt redd for at han skulle bli sur, men han kysset meg.

Hendene hans fletet seg inn i mine, mens leppene våre nøtter i en mykt kyss. Vi matcher perfekt sammen. Ikke noe kunne matche seg opp med leppene hans. Han var vell og merke den første jeg hadde kysset. Men det gjorde ikke noe. De smakte som en blanding mellom mynte og tannkrem. Kevin avbrøt kysset. "Det er noe jeg vil spørre deg om, det har med forholdet vårt å gjøre." jeg så nervøst på han.
Plis ikke la det være den 'praten' som alle par har. Jeg nikket forsiktig, han nikket tilbake og reise seg. Jeg så rart på han, hva skulle han gjøre nå? Jeg hadde null ide før han satte seg på kne. Hendene mine for automatisk opp til munnen, og jeg gapte. Tårene kom før han hadde begynt å prate.

"Kristin, jeg vet at dette kommer sikkert veldig uventet, men jeg bare må gjøre det." Han stoppet og tok en pause, jeg tørket tårer.

"Men første gangen jeg så deg var da du ramlet. Jeg kjørte med en gang at du var den rette for meg, og se på oss nå. Vi bor sammen og har en sønn ilag. En sønn!" Han pustet igjen.

"Så Krisrin, vil du gjøre meg den ære å gifte deg med meg?"

Han tok fram en liten brun eske fra jakkelummen og åpnet den. Inni var en sølvring med et lite diamanthjerte på. Når jeg så den, da best jeg ut i gråt. "Så er det et ja?" han så usikkert ut og jeg svarte med å kysse han, kysse han hardt for å vise følelsene mine.
Vi var forlovet!

"Kristin"

Kevin dro meg ut av tankene. Jeg så på han. Han holdt frem et magasin med brudekjoler.

"Vi må vel finne en kjole til deg? Og bestemme dato, plass til å ha selvskapwt i, hvor mange vi skal-" jeg stoppet den snakkende munnen hans med et kyss. Han stivnet først, men myknet opp og kysset meg tilbake. "Det- er-ikke noe- stress-" sa jeg mellom kyssene, og han smilte før han gikk nedover nakken.Han bet meg, og tungen skle over før han blåste på det.

Et gisp utslapp munnen min, og Kevin strammet grepet rundt hoftene mine. Jeg slang bena rundt han og han skjønte tegninga.
Vi kom oss på soverommet, men hadde så vidt fått lukket døren før kjolen forsvant fra kroppen min...

Vi var forlovet

@@@

Så! DET VAR SISTE DEL!

Hva syntes dere??

Håper dette var en lang del...

Xx

-Eline