Jeg undersøkte lappen for tusende gang og tenkte at siden det sto at foreldrene ikke skulle komme opp på rommet mitt måtte det være noe der oppe. Jeg tenkte enda en gang på drømmen og den støgg-i-trynet skapningen som hadde slått meg ned, før jeg bestemte meg for å tørre å gå opp på rommet mitt.
"Det går fint" sa jeg lavt til meg selv "ingen kommer til å gjøre deg noe"
Jeg gikk opp trappen og hørte de samme lydene som i jeg hadde hørt tidligere. Jeg var så jævlig redd og holdt nok en gang på å skite i buksen. Jeg så at døra på rommet mitt sto på gløtt så jeg ga den et lite dytt og den gled opp.
Jeg tror jeg hadde forbrett meg på å skrike siden munnen min var open, men det var ingen der. Jeg så under dyna og under senga, men det var ingenting der.
Lyden kom ikke fra mitt rom, fordi nå hørte jeg krafsingen fra broren min sitt rom. Jeg tok med meg en lampe fra rommet mitt.(best å være på den sikre siden) jeg gikk ut av rommet mitt og var klar til å angripe visst det fæle monsteret var på hans rom.
Jeg sparket til døren og holdt lampen klar til å slå det/den tingen.
"WTF er du gal"? Hørte jeg bruttern si. "Eehhhh" det var rimelig flaut og forveksle en tenårings gutt som spiser knekke brød med ett monster! "Hva?" Hørte jeg han si før han fortsatte med knekkebrødet. "Såååå hvorfor er du hjemme?" Spurte jeg han for at han skulle skifte tema. "Føler meg ikke bra, du da?"spurte han meg. "vondt i hodet". Jeg løy ikke men det var ikke egentlig derfor jeg var hjemme. "Ok" sa jeg og gikk ut av døra. "Hvorfor angrep du meg med en lampe?"spurte han med hes mørk stemme. "Tull" løy jeg.
