Hvorfor alltid meg?

482 34 1
                                    

Jeg satt og gråt inne i det dumme skuret. Hadde det ikke vært for det dumme lynet, hadde dette aldri skjedd! Jeg kjente en kriblende følelse i hånda, og et sinne inne i meg. Jeg kjente kulden komme ned mot fingrene, og jeg kunne virkelig kjenne sinnet. Jeg jeg hørte at de gikk rundt skuret. Jeg siktet mot døra. Jeg så kulden komme fra hånda mi, mot den allerede frossne døra. Jeg sto der og skjøt kulde ut fra hånda mi og ut mot døra. Døra sprakk, og jeg kunne gå ut. Jeg løp mot utgangen, men så lå jeg på bakken. "Hvorfor meg, hvorfor." det var det jeg sa før alt svartnet...

Vet det! Kort kapittel, og jeg vet at det er lenge siden jeg har lagt ut noe! Men det kan hende at det blir en pause i denne boka en stund nå, på grunn en venn! Håper dere liker kapittelet!

- Hannahpuz

Med et hjerte av isWhere stories live. Discover now