Bankende hjerter

Del 17 - 4 søsken!?

~isabel's P.o.v

"Vil du høre hva den nye familien din består av?" Spør Margrete meg. "Greit." Mumler jeg og er egentlig veldig uinteressert. "Moren heter Elin hun er veldig grei, men jeg tror hun er streng hun er i 40 årene. Faren heter Olav han er også streng, han jobber i Nordsjøen så han er ikke så ofte hjemme, han er også i 40 årene. Du får 4 søsken." Sier hun og jeg stopper henne. "4 søsken du tuller sant!?" Spør jeg. "Nei, og ikke avbrøt meg! De er alle fosterunger selv. Det er 2 gutter og 2 jenter. Jeg vet ikke hvor gamle de er eller hva de heter, det får du finne ut av selv." Sier hun. Jeg håper noen av dem er på min alder så jeg har noen å snakke med.

Vi kjører inn i oppkjørselen. Hele familien står der. Jeg hopper ut av bilen. Jeg er egentlig ganske sur nå, men jeg burde kanskje prøve og skjule det. "Hei." Sier moren entusiastisk. "Hei." Svarer jeg og får frem et smil. Det kommer enda en ungdom ut døra. Wow. De er nesten alle på min alder. Bortsett fra en liten gutt på ca 5-6år. margrete snakke litt med Olav og Elin også drar hun.

Vi går inn i stuen alle sammen. "Skal alle presentere seg nå sån at vi blir kjent?" Spør Elin. "Greit." Sier jeg. "Jeg kan begynne." Sier Elin. "Jeg heter Elin, jeg er 47 år og jobber som sykepleier." Sier hun. "Jeg heter Olav, jeg er 50 år og jobber i Nordsjøen." Sier Olav. "Jeg heter Emilie, jeg er 16år." Sier hun som tydligvis er like gammel som meg. "Jeg heter Lucas, jeg er 15år, kan jeg gå nå?" Spør han Elin. "Ikke vær uhøflig jeg sa at du kan gjøre det en annen dag!" Sier elin strengt. "Greit." Sutrer han. "Jeg heter Tina jeg er 17år, jeg går på kunstlinja." Sier hun. Det står en liten gutt ved siden av henne. "Jeg heter Casper jeg er 5år." Sier han med en søt liten stemme. Nå er det min tur. "Jeg heter Isabel, jeg er 16år og liker å spille fotball og FIFA." Sier jeg. Jeg ser på Lucas som plutselig ble interessert. "Kan ikke dere ungdommer visse henne rundt i overetasjen?" spør Olav. "Jo, selvfølgelig." Sier Tina også går vi opp alle fire.

Når de har vist meg ferdig går jeg inn på rommet mitt. De jeg hadde hos Steffen og dem var mye finere. Jeg ligger meg ned på sengen og begynner å tenke på alt mulig rart. Jeg savner Steffen. Jeg savner også Sofie og Celina, jeg fikk ikke engang si hade til dem. Det banker på døra mi etter en stund. "Kom inn." Sier jeg. Emilie kommer inn på rommet mitt. "Hei, kan jeg sette meg her?" Spør hun og peker på skrivepult-stolen. "Jada, selvfølgelig." Sier jeg. "Har du det bra?" spør hun meg. "Egentlig ikke." Sier jeg. Hun ser medfølende på meg. "Hvor lenge har du bodd her?" Spør jeg. "Bare 1 uke." Svarer Hun. Oj,det var ikke lenge! "hvorfor flyttet du hit?" Spør hun. "Jeg ble forelsket i sønnen til de jeg bodde hos også fersket de oss en gang når vi kysset." Sier jeg. "Oj, var han like gamel som deg?" Spør hun. "Ja." Svarer jeg. "Jeg savner han skikkelig." Sier jeg og blir blank i øynene. "Jeg vet hvordan det er! Det og flytte fra venner og kjærester!" Sier hun og setter seg ved siden av meg i senga. "Takk." Sier jeg.

"Skal jeg fortelle deg litt om denne familien kanskje?" Spør hun for å få tankene over på noe annet. "Ja." Sier jeg og smiler litt. "Faren er nesten aldri hjemme, moren er ofte på jobb prosjekter i helgene så hun er ikke hjemme. Vi blir alltid stuck med å passe Casper. Han er også fosterunge. Lucas og Tina er ekte søsken de krangler alltid! Lucas hater alle her og er nesten alltid ute med venner. Tina er på en måte den som tar ansvar her og passer Casper. Jeg har ikke egentlig fått noen fast rutine enda, jeg kom jo får ikke så lenge siden." Sier hun. Det var mye informasjon og ta inn, men jeg tror jeg fikk alt med meg. "Okei." Sier jeg. hun smiler. "Vi kommer til å bli gode venner." Sier hun og går ut. Og jeg blir alene.

Det er ganske sent nå. Klokken er 23:36. Jeg burde gå å legge meg. Selv om det er høstferie. Jeg går ut av rommet mitt og mot bade. Jeg savner å dele bad med steffen. Jeg drar ned håndtaket, men døra åpner seg ikke. Det er låst. "Hvem er det?" Hører jeg fra badet. Det var en mørk stemme så det må være Lucas. "Det er Isabel." Sier jeg. "Jeg er snart ferdig." Sier han. "Ok." Mumler jeg. Jeg står og venter i kanskje 2 minutter, men det føles som en time. Når han endelig kommer ut er han våt i håret og har bare et håndkle rundt livet. Han er kjekk, men ikke kjekkere en Steffen. Han har heller ikke like store muskler, men de er sån passe store. Jeg merker at jeg stirrer og han gliser stygt. Jeg himler med øynene og går inn på badet. Hele gulvet er vått og sokkene mine blir våte. Herregud, går det ikke engang an å tørke opp etter seg? Jeg tar av sokkene og begynner å tørke gulvet. Når jeg er ferdig pusser jeg tena og går inn på rommet mitt igjen. Jeg tar av meg klærne og tar på meg en pysj. Så banker det på døra igjen. "Hvem er det?" Spør jeg litt irritert. "Lucas." Svarer han og kommer inn. "Sa jeg kom inn?" Sier jeg irritert. "Nei, men jeg lot meg selv ta den friheten." Sier han ertende. "Hva vil du?" Spør jeg. "Jeg vil være venner med fordeler." Sier han og gliser stygt. "For det første nei, for det andre æsj, for det tredje du er bare 15 år, for det fjerde så har jeg kjæreste!" Sier jeg. Og han sukker. "Det var dumt." Sier han trist. "For deg ja." Sier jeg. "Hvorfor er du så sur?" Spør han. "Jeg er trøtt, kan du gå ut så jeg kan legge meg?" Spør jeg. "Vist du insisterer." Sier han med en irriterendes stemme og går ut.

Endelig. Stillhet. Eller nei, jeg hører skriking og roping fra gangen. Jeg går ut for å se hva som skjer. Det er Lucas og Tina som krangler. "Kan dere roe dere ned?!" Roper Emilie. "Folk prøver å sove!" Sier jeg og Tina stopper opp og ser unnskyldende på meg. "Sorry" sier hun og går inn på rommet sitt og smeller døren igjen. Lucas bare ser rart på meg og går på rommet sitt. "Er det sånn alltid?" Spør jeg Emilie. "Ofte." Svarer hun og sukker. "Of, det var dumt! God natt." Sier jeg og sukker. "God natt." Svarer hun. Jeg går på rommet mitt, legger meg i senga og sovner.

________________

Her er enda en del!❤️
Jeg føler meg flink☺️😂
Klarer vi 15 votes?