Bankende hjerter

Del 4

Endelig var timen ferdig. Det var skikkelig kjedelig. Thomas satt og så på meg nesten heile tiden. Det var litt morsomt! "Skal eg vise deg rundt nå?" Spurde Thomas idet vi gjekk ut av klasserommet. "Det kan du godt!" Sa eg og smilte litt til han.

Da han hadde vist meg litt rundt gikk vi bort til Steffen og gjengen. "Hei" sa Steffen og smilte til meg. "Hei" svarte eg og smilte tilbake. Gjengen begynte å snakke om mye rart, men eg bare sto der å tenkte på Steffen, tomas og Jason. Det kom noen jenter gående mot meg. "Hei." Sa den ene jenten til meg. "Hei" svarte eg og lurte på ka ho ville.

*STEFFEN'S POV*
Åå neei! Stakkars Isabel. Det var eksen min som kom mot ho. Eg stilte meg ved siden av ho og Jason og Thomas stilte seg på andre siden. "Hva vil du?" Spurde eg og va litt sur. "Jeg ville bare vite hvorfor du går rundt med denne jenta heile tiden!" Sa ho og såg skikkelig sjalu ut. "Det har ikke du noe med!" Sa eg og eg drog med meg Isabel vekk fra di. Thomas fulgte etter, men Jason ble igjen å sa noe til Sandra som jeg ikke fekk med meg. Sandra var heilt rød i tryne og gjekk med jentene sine etter seg. "Hva var det?" Spurde Isabel og så rart på meg. "Det var eksen min." Sa jeg flau og ble litt rød. "Du trenger ikke å vere flau." Sa Isabel og lo litt og jeg ble meir flau. "Sorry" sa hun og stoppa å le. "Det går fint." Sa eg. Jason kom bort no. "Hva sa du til henne?"spurde eg han. "Bare at hun skulle holde seg unna." Sa han og jeg så takknemlig på han. "Blir dere med oss hjem?" Spurde eg Jason og Thomas. "Ja Seff." Svarte begge. Då skulen var ferdig tok vi bussen hjem.

*ISABEL's POV*
Da vi kom hjem tok vi av oss skoene og jakkene i gangen. Guttene gikk opp. Jeg gikk inn på kjøkkenet og tok meg et glass vann. Jeg hadde litt vondt i hode. Anders kom inn døra med ein jente. Hun var veldig pen, hun hadde blondt hår og blåe øyner. "Hei, hvordan var første skoledag?" Spurde han. "Helt greit." Sa jeg. "Hvem er dette?" Spurde jeg Anders og han virka litt flau. "Dette er kjæresten min, Amanda." Sa han. "Hei, hyggelig å møte deg." Sa eg. "Hei, hyggelig å møte deg også, hvem er du?" Spurde hun. "Hun er den nye fostersøsteren jeg snakket om." Sa Anders. "Oja." Sa hun. "Bare gå ned du, så kommer jeg snart." Sa Anders og Amanda gikk ned. "Når ble dere sammen da?" Spurde jeg Anders med et plagende blikk. "Vi ble sammen for en uke siden." Sa han og rødma. Jeg trodde ikkje han var typen til det, men han virka ganske flau. "Er du flau?" Spurde jeg og lo. "Nei!" Sa han og kitla meg. "Slutt!" Ropte eg og lo. Han slutta også lo han og. "Veit Steffen det?" Spurde eg og lo meir. "Nei, og du får ikkje si det!" Sa han og meinte det. "Haha, eg skal si det til han." Sa eg og lo. "Javel, eg bryr meg ikkje uansett!" Sa han og lo. Han gikk ned trappa og jeg gikk opp. "Steffen!" Ropte eg høgt og med ein tullete stemme. Eg trur Anders hørte det også. "Hva er det?" Spurde han når eg gikk inn på rommet hans. "Anders har fått seg kjæreste!" Sa eg og lo. "Serr? Hvem da?" Spurde han og såg på meg med di fine øynene sine. "En som heter Amanda eller noe sånt!" Sa eg. "Kødder du?? Sa Thomas. "Det er søstra mi!" Sa han og lo. Eg kunne se at di ligna. "Skal vi gå ned å plage di?" Spurde Thomas. "Jeg tror jeg blir her!" Sa eg. "Jeg blir med!" Sa Steffen. "Jeg blir her" sa Jason og såg på meg og smilte. "Ok" sa Steffen og han og Thomas sprang ned. Det var litt kleint mellom meg og Jason. Han var sykt kjekk. "Du er så søt." Sa Jason til meg og sendte meg et flørteblikk. Jeg kjente at eg blei varm inni meg. "Takk, du er sykt kjekk!" Sa eg og han lo litt. Han satt i sofaen til Steffen. Jeg satte meg ved siden av han. "Har du kjæreste?" Spurde han. "Nei" sa eg. "Hvorfor ikke?" Spurde han. "Jeg flytter så mye rundt at jeg aldri får tid til å skaffe venner ogsånt." Sa jeg og var litt trist i stemmen. "Du kommer nok til å få mange venner her." Sa han trøstende og strøk meg på skinnet. Han lente seg mot meg. Jeg var litt nervøs, men gjorde det samme. Leppene våre møttes og tusen forskjellige følelser fløy gjennom meg. Vi satt og små kyssa. Raskt ble det gjort om til lengre og våtere kyss.

*STEFFEN's POV*
"hva søren??" Ropte jeg idet jeg og Thomas kom inn på rommet mitt. Jason og Isabel trakk seg fort fra hverandre. "Æææ" sa Jason og kom ikke på hva han skulle si. "Hva er det dere driver med??" Spurde jeg og så sikkert drit sur ut. Isabel såg skikkelig flau ut og løp bare ut mellom meg og Thomas. "Jason?" Sa jeg og såg sint på han. "Sorry, jeg veit ikkje hva som skjedde!" Sa han og såg skikkelig flau ut. "Kan vi ikke bare glemme dette?" Spurde han. "Du ligger her å kliner med søstra mi, og forventer at eg skal glømte det??" Spurde jeg han og var skikkelig sur no. "Jeg vet ikke hva jeg skal si." Sa Jason rolig. Jeg har aldri sett han sån før. jeg satte meg på senga og vi snakker rolig om det. jeg sa det går greit også lurte jeg på om ham likte henne, og det gjorde han! "Jeg går inn til Isabel." Sa Thomas og gikk ut av rommet. Deg var vel kanskje like greit.

*THOMAS's POV*
Jeg gikk inn på rommet til Isabel. Det rant en tåre ned over skinnet hennes, men hun tørket den fort vekk. "Går det bra?" Spurde jeg henne. "Ja, er Steffen sur?" Spurde hun meg og så på meg med triste øyner. "Neida, det går fint no." Sa jeg til ho og satte meg ved siden av henne i senga. Vi satt der stille og jeg strøk henne på ryggen. "Jeg er så dum!" Sa ho og felte en tåre til. "Neida, du er ikke det!" Sa jeg og hun la hode ned på fange mitt. "Jeg har nettop komt hit også ødelegger jeg for Steffen med å kysse bestevennen hans!" Sa hun. "Nei, du ødelegger ingenting! Steffen har faktisk ikke vert i så bra humør på lenge etter det med han og Sandra!" Sa Jeg og hun ble i bedre humør. "Er det sant?" Spurde hun. "Ja!" Sa jeg og smilte til henne. Hun reiste seg og fiska sminker å det. "Thomas dere må gå nå." Ropte Steffen. "hade!" Sa jeg og gidde Isabel en klem. "Hade" sa hun tilbake.

*ISABEL's POV*
Jason hadde allerede gått da jeg gikk inn på rommet til Steffen. "Hei." Sa jeg stille til han. "Hei." Svarte han. "Sorry for at jeg ble så sur i sta, jeg vet ikke hva som gikk av meg!" Sa han rolig. "Det går fint jeg skjønner godt at du ble sur." Sa jeg og Steffen kom mot meg. Han gidde meg en klem. "Venner?" Visket han i øret mitt. "Venner." Visket jeg tilbake og slapp han. Han smilte til meg og vi gikk ned i stua. Anders og Amanda satt i sofaen og kyssa. Vi fekk latterkrampe og Anders ble kjempesur. "Kom dere ut!!" Sa han og vi løp opp igjen. "Hva gjorde di egentlig når dere gjekk ned i sta?" Spurde eg og venta forventningsfull.