Bankende hjerter

Del 3

"Bank bank" hørte eg fra døra. "Gå vekk!" Sa eg og var kjempesur og trøtt. Men Neida han som banka på døra fortsatte. "Kem er det?" Spurde eg og lurte på ka personen ville. Noken åpna døren og kom inn. Eg opna øynene og kvapp litt. Eg hadde glømt kor eg var, men eg huska det fort. Det var Steffen som kom inn. "Vi har vist fått ein ny morgenfugl i familien" sa han og lo. Eg ledde sarkastisk tilbake. "Er du trøtt?" Spurde han og satte seg på senga mi. "Ja" sa eg og han lo litt til. Eg slo han med ein pute. Han slo meg tilbake litt hardt. Så slo eg kan enda hardere og han falt ut av senga. "Aauu" sa han og no lo eg. "Den fortjente du!" Sa eg og han dytta meg på tull. "Nå er det frukost!!" Ropte Merthe nedenfra.

*STEFFENS POV*
Mamma ropte på oss og eg gjekk ut av rommet så Isabel kunne stelle seg. Hun var så innmari søt når hun var trøtt. Shit. Hva er det jeg tenker på?! Hun skal liksom vere søsteren min, men jeg kunne ikke slutte å tenke på henne. Eg gjekk ned på kjøkkenet og spiste. Anders kom inn og såg ut som eit fugleskremsel. Det gjorde han hver morning. Isabel var egentlig ganske lik på han når det gjaldt det. Han satte seg ned ovenfor meg og gomla i seg ein skive. Isabel kom også inn nå. Hun så heilt nydelig ut. Hun hadde brunt langt stritt hår og nydelige blå øyner. Blikket mitt glidde ned over kroppen hennes og jeg tenkte på i går når hun krasja i meg og jeg redda henne. "Eg ser at du er skikkelig morgenfugl du også Anders" sa hun og lo. Jeg elsket latteren hennes. Hun var så søt når hun smilte. "Er dere klare for første skoledag no då?" Spurde mamma. "Nja" sa eg og tenker på eksen min som fortsatt elsker meg. Jeg hater henne. Hun er så klengete, irriterende og skikkelig bitchi mot andre. Eg angrer sykt på at jeg var sammen med henne.

*ISABEL'S POV*
Eg såg på Steffen. Han såg veldig tankefull ut og jeg lurte på hva han tenkte på. Eg elsker håret hans. Han var bare så sykt kjekk. Det var brunt og han hadde passe med voks i. Anders så ut som et kråkereir. Men eg tror ikkje han skal på skolen. eg hadde nettop spist opp skiven min då Merethe sa at vi skulle gå. Vi gjekk ut i bilen. "Fritt får å sitte foran!" Ropte Steffen som om han og Anders hadde kranglet om det hele livet. "Greit for meg." sa eg bare.
Vi kjørte i stillhet til skulen og får første gang var eg nervøs. Eg hadde en følelse av at eg kom til å bli her en stund. Eg ville det. Eg har aldri følt dette om en familie før, ingen har tatt meg så godt i mot.
Vi var framme ved skolen. Den var gigantisk, stor og såg veldig ny ut. Den gamle skolen eg gjekk på var sikkert over femti år gamel. "Skal eg vere med deg til rektors kontor eller finnes du det selv?" Spurde Merethe. "Jeg kan vise henne"sa Steffen og smilte til meg. "Er det greit Isabel?" Spurde Merethe meg. "Ja, det får helt fint." Sa eg og smilte tilbake til Steffen. "Ok, ha en fin dag vi ses." Sa Merethe og vinka til oss. "Er du nervøs?" Spurde Steffen meg da Merethe hadde gått. "Jeg er faktisk litt nervøs, men eg har gjort det tusen ganger før." Sa eg og det så ut som han syntes synd på meg. "Det går helt sikkert fint." Sa han og smilte. Vi gjekk inn. Det var en svær gang med mange ungdommer. Alle skikket på oss og begynte å viske. "Har Steffen fått seg kjæreste?" Hørte eg en jente si og alle rundt henne såg sjalu ut inkludert jenten som sa det. Det kom to dødskjekke gutter mot meg. Ingen av di var kjekkere en Steffen. "Halla" sa Steffen til guttene. "Hei, hvem er dette?" spurde han eine gutten. "Det er den nye søsteren min" svarte Steffen og jeg var glad for at han ikkje sa fostersøster. "Kult" svarte han. "Hva heter du?" Spurde han andre. "Jeg heter Isabel." Sa jeg. "Hva heter dere da?" Fortsatte jeg. "Jeg heiter Jason og dette er Thomas." Sa Jason.
Jason var den kjekke av de. Men Thomas var veldig søt. "Vi må nesten gå nå". Sa Steffen og drog meg med seg.
Vi gjekk opp en trapp og alle fortsatte å stirre på oss. "Er du sån sykt populær eller noe sånt?" Spurde jeg og han smilte. "Nja de fleste jentene her har vel ett crush på meg." Sa han og jeg lo. "Skjønner hvorfor." Sa jeg og angret sykt etter på og begynte å rødme. han begynte også å rødme og vi gjekk i stillhet til kontoret til rektor. Da vi endelig kom dit gjekk vi inn og den kleine stillheten var borte. "Hei, dette er Isabel." Sa Steffen. "Hun er ny her." "Hei, velkommen til årnes-ungdumskole." Sa han og smilte til meg. Han gidde meg ein plan og etter en haug med informasjon kunne vi gå. "

*STEFFEN'S POV*
Vi kunne endelig gå fra rektor sitt kontor etter en haug med informasjon som eg allerede viste. "Hvor skal vi?" Spurde Isabel meg. "Bare fulg etter meg du" sa eg og smilte til henne. Vi snakke på veg til klasserommet vårt. "Nå er vi her." Sa eg. "Er du klar?" Spurte jeg henne. "Ja." Sa hun og vi gjekk inn i klasserommet. "Hei!" Sa Lise til Isabel. "Er du den nye jenta?" Spurde hun. "Ja" sa Isabel og virka ikkje sjenert i det hele tatt. "Så kjekt, eg heter Lise, Vil du fortelle litt om deg selv?" Spurde Lise og Isabel begynte. "Jeg heter Isabel, på fritiden spiller jeg fotball også elsker eg FIFA." Sa hun og alle begynte å viske. isabel såg det men hun brydde seg ikke det minste. Hun var nok vant til det. "Du kan sette deg ved siden av Thomas der." Sa Lise. Og Jason måtte flytte seg bort til meg. "Thomas, kan du vise henne litt rundt etterpå?" Spurde Lise. "Ja, selvfølgelig sa Thomas og sendte et flørteblikk til Isabel og alle guttene lo. Hun satte seg ved siden av han og Lise begynte undervisningen.

*ISABEL'S POV*
Jeg satte med ved siden av Thomas. "Hei." Visket han til meg. "Hei." Svarte jeg tilbake. "Jeg gleder meg til å vise deg rundt." Visket han med en flørtestemme og jeg måtte le.

_________________________________________________________
Hva synes dere så langt? Hver så snill og kommenter og gjerne gi tips om hva jeg kan skrive om videre. Det hadde hvert veldig fint. Dere kan også sende meg privat melding😉 dette er min første historie her inne, så vêr snill og ikke døm👌